8. mars – den internasjonale kvinnedagen! – And, in memory of the activist Berta Cáceres!

Den internasjonale kvinnedagen vert kvart år feira den 8. mars. Ein nasjonal kvinnedag vart først arrangert i USA i 1909. Ein internasjonal kvinnedag vart vedteke året etter på Sosialistinternasjonalen sin konferanse i København, der over 100 kvinner frå 17 ulike land deltok. Dagen vart etablert for å heidre rørsla for kvinners rettar, og å bygge opp støtte for allmenn stemmerett for kvinner. Sidan den gong har kampen for likeverd, verdigheit og medbestemming vorte dei fleste områder som omhandlar menneskelivet.

Foto: neitileu.no

Denne dagen handler ikkje berre om situasjonen for kvinner i Norge, som sjølvsagt er viktig, med kamp for likeløn, kamp mot vald, osb., men også om å vise solidaritet med kvinner i andre deler av verda som treng vår støtte. OG, det er nesten ikkje naudsynt å nemne kor sentralt det er å kjempe for endring av den uretten millionar på millionar av kvinner opplever dagleg av vald, diskriminering, ulikskap, verdilausheit, og i krig, osb.

Av overnemde grunnar er det difor avgjerande at t.d. denne kampdagen, 8. mars, vert brukt, feira og halden i hevd, for nettopp dette dyrbare i oss: FRIDOM, LIKSKAP, SØSTER/BROR SKAP! At denne kampen vert endå meir viktig i tida framover lyt både kvinner og menn hugse på. Det er også viktig at unge kvinner og menn kjenner til historia til kvinnedagen, det er dei som skal drive framtida, håpnadsfullt framover til det betre.

Ivar Jørdre

Her ei lita”historielekse” om Den internasjonale kvinnedagen, henta frå nettsida til Høgskolen i Vestfold, år 2000:

Historien om åttende mars
8. mars har vært den faste internasjonale kvinnedagen fra 1922. Det første forslaget om en slik dag kom fra Clara Zetkin på den andre internasjonale kvinnekonferansen i 1910, i forbindelse med den Andre Internasjonalen sin kongress. 130 kvinner fra 16 land var med på kongressen. I flere år varierte datoen for kvinnedagen  ved at man la den til en søndag i mars. I 1914 var det søndag 8. mars som ble feiret som kvinnedagen. Etter dette har man holdt fast på 8. mars.
Det var sosialistiske kvinner som sto bak kvinnedagen. Under første verdenskrig brukte de dagen til pasifistisk agitasjon. Etter den russiske revolusjon og etableringen av den Tredje Internasjonale (Komintern) i 1920, ble det etablert et eget kvinnesekretariat. I Norge var det før krigen særlig Norges kommunistiske Parti og husmorlaga som sto tilknytta NKP, som sto bak 8.mars-feiringer.
Fascismens frammarsj i Europa skjøv 8.mars-feiringa i bakgrunnen. Men allerede 8. mars 1945 (før hele Europa var frigjort) ble det holdt en internasjonal kvinnekonferanse i London hvor et par tusen kvinner fra 20 land deltok.  I den stemningen av optimisme som kom etter krigens slutt, ble Kvinnenes demokratiske Verdensforbund startet. Den norske greina av denne organisasjonen var Norsk Kvinneforbund som hver 8.mars bl.a. la ned krans på statuen av Camilla Collett.
Ny fart på 8. mars-feiringa ble det med oppblomstringa av den nye kvinnebevegelsen på 70-tallet. I Norge var det organisasjoner som Kvinnefronten, Norsk Kvinneforbund, Norsk Kvinnesaksforening og Nyfeministene som sto bak. I kvinneåret 1975 bestemte FN at 8. mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.

I 2 artiklar i (nedafor) skriv Sofie Marhaug i “Strippet for kunnskap” og Thomas J. Rosenberg i “Den sunne moralismen – er det farlig?“, respektivt om strippeklubben After Dark Gentemen?s Club og Bergens Tidende sine haldningar til problematikken rundt strippeklubbar og skjenketillating, framsett i ein BT-leiar (24.02.2016), og om moralisme i høve den same problematikken, framsett i eit innlegg i BT (01.03.2016). To viktige svar på liberalistiske og dårleg argumenterte syn på eksistensen av sexistiske “tilbod” i vårt samfunn. Noko som etter mi og mange si meining går rett inn i sjølve innhaldet i 8. mars: Kampen for likeverd og menneskeleggjering – kamp mot sexisme, kvinnediskriminering og nyliberalisme der “alt” er til salgs!

Ingen av nemde artiklar vart teke inn i debattspaltene i BT.

NEI TIL STRIPPEKLUB I BERGEN! – 2 innlegg
(Publisert med tillating frå skrivarane)

Strippet for kunnskap

BTs leder «Strippet for prinsipper» (24.2.2015) er strippet for kunnskap,
og styrt av liberalistisk ideologi.

Har BT noensinne lest dagens skjenkereglement? Hvis man setter seg inn i               Bergens skjenkepolitikk- og praksis, må man nemlig lete med lys og lykte
etter de prinsippene BT ønsker å opprettholde.

I forrige uke fikk jeg ? i likhet med de andre gruppelederne ? et anonymt brev                    fra en av Bergens utelivsaktører. Denne personen ønsket å realitetsorientere bergenspolitikerne. BT kan ha godt av den samme orienteringen:

I dag har Bergen åpnet for at utesteder kan holde åpent til kl. 06.00, da
som «nattkafé». Den eneste plassen i Bergen som profitterer på en slik
ordning er After Dark Gentemen?s Club, finansiert av stripping,
inngangsbillett på 250 kr, salg av lettøl til svært stive priser og
alkoholfri vin til 1000 kr.

La meg gi enda et eksempel fra dagens «prinsippfaste» skjenkereglementet:
Reglement forbyr skjenkebevilling til såkalt én-prosents MC-klubber, og med
god grunn, vil nok mange mene. Årsaken er at disse klubbene er tett
forbundet med kriminell virksomhet. BT er i sin leder tydelig på at slike
ytre forhold ikke kan være styrende i skjenkepolitikken. Liberale Venstre
hadde derimot ikke problemer med å støtte dagens forbud mot MC-klubber da        bystyret sist behandlet saken om skjenkebevilling.

Det kommer neppe som noen overraskelse at jeg er uenig i selve premisset
om at sammenhengen med andre samfunnsforhold ikke skal påvirke
skjenkepolitikken. BT kaller det moralisme; jeg kaller det en politikk.

Dersom vi likevel ser bort ifra denne uenigheten, er det ikke til å komme
unna at de prinsippene BT forsvarer slett ikke eksisterer. BT vil kanskje
ikke kalle sin politikk for moralisme (det verste skjellsordet høyresiden vet om),             men BTs leder er heller ikke fundert på kunnskap eller prinsipper.

Sofie Marhaug, Raudt Bergen

——————————————————————————————————

Den sunne moralismen – er det farlig?

Den siste tiden har det som kjent vært en debatt i lokale medier, les Bergens Tidende, angående diskusjonen rundt stripteaseklubben “After Dark”.

Det kanskje overdrevet å kalle det debatt, da det er kun ett innlegg som har ytret motstand mot dette fenomenet. Til min forundring virker som det stort sett er forkjemperene for slike etablissementer som har sluppet til med leserinnlegg. Jeg skal ikke fundere for lenge på motivasjonen bak dette, men det er flere sider av denne saken som fortjener å bli belyst etter mitt syn.

I to av innleggene i denne debatten fremstilles motstandere av stripping som moralister og feminister på kognitiv vidvanke. Dette stiller jeg meg uforstående til. Moral er, i den deskriptive betydningen av uttrykket om et sett verdier, normer og holdninger som praktiseres av individ eller gruppe. Når strømninger i samfunnet gjør at de som ikke vil at kropp og seksualitet skal være noe som konsumeres eller stilles til utstilling for de som kan/vil betale kalles moralister, da mener jeg at samfunnet vårt er på vei i gal retning. Vi ser hvordan pornoindustrien gjennomsyrer media og reklame, og vi opplever at våre unge opplever kroppspresset såpass tøft at man føler, allerede som ung, at man er “stygg” eller ikke tiltrekkende nok.  Etter mitt syn blir det da en meget snever kanossagang å måtte balansere et begrep som moralisme opp mot enkle, menneskelige hensyn, og de menneskelige hensynene i dette tilfellet er lette å ta, etter mitt syn.

Stripping er lovlig, og forsåvidt godtatt, i flere land i Europa. Imidlertid er det et nokså klart faktum at strippingen, i de land det forekommer i stor del, er en bransje (og her bruker jeg uttrykket bransje i sin videste forstand), som hjemsøkes av organisert kriminalitet, prostitusjon, og ikke minst overgrep mot kvinner. Man kan gjerne hevde at undertegnede her trekker det langt, men faktisk finnes det forskning på dette – som så mye annet.
Undersøkelser fra nabolag i Europa og Usa, viser at det skjer en kriminalitetsøkning rundt såkalte “sexually oriented businesses”. To professorer ved University of Louisville, Eric S. McCord og Richard Tewkesbury, viser i en avhandling at kriminaliten øker i stort omfang i nærheten av slike etablissementer, og det er da tale om kriminalitet i hele spekteret, fra ran og vinningskriminalitet til narkotikalovbrudd og seksuelle overgrep. Man må ta forbehold for om dette er direkte overførbart til norske forhold, selvsagt, men hvorfor skulle det være annerledes for dette en for andre fenomen vi opplever i kriminalitet.

Det er ikke meningen å krisemaksimere, men dette er kjensgjerninger, men andre debattanter vil ikke gå så dypt i materien, kanskje fordi de dessverre ikke kjenner til forskningen. Man skal imidlertid være forsiktig med å la liberale ideologier fungere som skylapper mot virkeligheten. Det man heller trekker frem er da “jentenes levebrød” (Safine De Klerk, BT, 01.03.16).
Man kan saktens spørre seg om man mener at stripping er et levebrød? Noe man skal bygge karriere på? Jeg har en liten niese, og jeg håper hun får et annet syn på hva som kan regnes for yrke og levebrød når hun vokser opp.

Jeg har ved mitt innlegg forsøkt å nyansere debatten, uten å moralisere, men ved å vise til enkle hensyn man må ta til sine medmennesker og samfunnet generelt.

Det å forsvare et etablissement av en slik karakter, og skjule sine presumptivt edle motiver bak et slitt moralismebegrep på sine kritikere og motstandere, som enkelte debattanter gjør, faller på sin egen urimelighet. Kropp er ingen handelsvare, ei heller er det noe som skal være på utstilling for dem som er villig til å betale.

Thomas J. Rosenberg, Raudt Bergen

Alt i posten over vart først publisert 8. mars 2016

Ny post under: Deler av ein artikkel i theguardian, om den kjende miljø- og menneskerettsaktivisten Berta Cáceres frå Honduras som vart drept 2. mars 2016. Ho var ei klår røyst mot storselskap og styresmakter sine overgrep og tilraning av naturresursar frå fattige bønder og urfolk. Cáceres som fekk den viktige miljøprisen Goldman i 2015, sa sjølv ho hadde fenge opp mot 33 drapstrugsmål for at ho stod opp mot mektige krefter, spesielt frå damselskap. Det er no, eit år etter mykje som tyder på det som allereie rett etter drapet på Cáceres vart hevda: Mistankane peikar på USA og at lekka dokument frå saka hennar tyder på eit utanomrettsleg drap utført av militæretteretning med band til usansk trena spesialstyrkar i Honduras. Etterforskinga av drapet har gått skandalaust treigt og er truleg årsak av både usanske og honduranske styresmakters trenering. Dei vil ikkje ha sine “blodige hender” opp i dagsljos!

Tidlegare utanriksminister og presidentkandidat Hillary Clinton vart i 2016 på nytt spurt i ei kongresshøyring om handlinga hennar i høve kuppet i 2009 i Honduras, der den demokratisk valde president Manuel Zelaya vart avsett. Sidan kuppet har Honduras vorte ein av dei mest valdelege landa i verda. Berta Cáceres sa sjølv at Clinton spelte ei viktig rolle i å støtte kuppet.

På kvinnedagen kan det vera viktig å hugse på ei sterk kvinne som kjempa sitt folk sine rettar mot urett og storkapital sine overgrep, noko ho sjølv diverre betalte med livet for, og kravet må framleis vera full oppklåring i kven som planla og utførte drapet, der alle steinar skal snuast, og dei skuldige dømmast!

Ivar Jørdre

Berta Cáceres speaks to people near the Gualcarque river in 2015 where residents were fighting a dam project.
Berta Cáceres speaks to people near the Gualcarque river in 2015 where residents were fighting a dam project. Photograph: Tim Russo/AP

Leaked court documents raise concerns that the murder of the Honduran environmentalist Berta Cáceres was an extrajudicial killing planned by military intelligence specialists linked to the country’s US–trained special forces, a Guardian investigation can reveal.

Cáceres was shot dead a year ago while supposedly under state protection after receiving death threats over her opposition to a hydroelectric dam.

The murder of Cáceres, winner of the prestigious Goldman environmental prize in 2015, prompted international outcry and calls for the US to revoke military aid to Honduras, a key ally in its war on drugs.

Eight men have been arrested in connection with the murder, including one serving and two retired military officers.

Officials have denied state involvement in the activist’s murder, and downplayed the arrest of the serving officer Maj Mariano Díaz, who was hurriedly discharged from the army.

But the detainees’ military records and court documents seen by the Guardian reveal that:

  • Díaz, a decorated special forces veteran, was appointed chief of army intelligence in 2015, and at the time of the murder was on track for promotion to lieutenant colonel.
  • Another suspect, Lt Douglas Giovanny Bustillo joined the military on the same day as Díaz; they served together and prosecutors say they remained in contact after Bustillo retired in 2008.
  • Díaz and Bustillo both received military training in the US.
  • A third suspect, Sgt Henry Javier Hernández, was a former special forces sniper, who had worked under the direct command of Díaz. Prosecutors believe he may also have worked as an informant for military intelligence after leaving the army in 2013.

Court documents also include the records of mobile phone messages which prosecutors believe contain coded references to the murder.

Bustillo and Hernández visited the town of La Esperanza, where Cáceres lived, several times in the weeks before her death, according to phone records and Hernández’s testimony.

A legal source close to the investigation told the Guardian: “The murder of Berta Cáceres has all the characteristics of a well-planned operation designed by military intelligence, where it is absolutely normal to contract civilians as assassins.

“It’s inconceivable that someone with her high profile, whose campaign had made her a problem for the state, could be murdered without at least implicit authorisation of military high command.”

The Honduran defence ministry ignored repeated requests from the Guardian for comment, but the head of the armed forces recently denied that military deaths squads were operating in the country.

Five civilians with no known military record have also been arrested. They include Sergio Rodríguez, a manager for the internationally funded Agua Zarca hydroelectric dam which Cáceres had opposed.

The project is being led by Desarrollos Energéticos SA, (Desa), which has extensive military and government links. The company’s president, Roberto David Castillo Mejía, is a former military intelligence officer, and its secretary, Roberto Pacheco Reyes, is a former justice minister. Desa employed former lieutenant Bustillo as head of security between 2013 and 2015.

Cáceres had reported 33 death threats linked to her campaign against the dam, including several from Desa employees. Desa denies any involvement in the murder.

Cáceres was killed at about 11.30pm on 2 March, when at least four assassins entered the gated community to which she had recently moved on the outskirts of La Esperanza.

A checkpoint at the entrance to the town – normally manned by police officers or soldiers – was left unattended on the night she was killed, witnesses have told the Guardian.

read more at theguardian.com

Advertisements

About ivarjordre

painter, aktivist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Kvinne- og jentekamp, Noreg - Norway, Our global world, Politikk, samfunn, Vår globale verd og merkt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s