Norsk kapitalisme og samfunn

Regn ute, sol inne: 2015 har vært et varmt og trivelig år for dem som eier aksjer i norske selskaper. I alt gikk utbyttet opp med 8,8 prosent i løpet av fjoråret. Foto: Siv Dolmen

Norske aksjeselskaper betalte ut hele 358,6 milliarder kroner i utbytte i løpet av fjoråret:

Rekordutbytte på børsen

OPP: Eierne av norske aksjeselskaper tok ut rekordstort utbytte i 2015. Siden 2011 har utbyttet fra norske aksjeselskaper økt med 84 prosent.

Økonomi

2015 var et godt år for eierne av norske aksjeselskap. Selv om store deler av norsk økonomi var i ruskevær som følge av oljekrisa, sikret aksjeeierne seg et rekordstort utbytte, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå:

Totalt tok eierne ut 358,6 milliarder kroner i utbytte i løpet av 2015.

Økningen fra 2014 var på hele 29,1 milliarder kroner. Det utgjør en økning på 8,8 prosent.

Fjorårets økning kommer på toppen av seks år med kontinuerlig økning, etter at utbyttet falt dramatisk etter finanskrisa i 2008. Siden 2011 har utbyttet økt med 84 prosent.

Store forskjeller

– Tallene taler veldig tydelig. Dette er Forskjells-Norge i et nøtteskall, sier nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

– Samtidig som vi har hatt moderasjon og lav lønnsvekst de siste årene, er det utbyttefest på toppen. Det viser hvem regjeringen bryr seg om: Menn på østlandet som pusher 50, som gjerne har arvet penger.

Ifølge SSB sto utbyttet til private husholdninger for en betydelig del av det økte utbyttet. 79 milliarder gikk til husholdninger. Av disse gikk 53 milliarder til menn mellom 40 og 70.

Gjennomsnittlig lønn økte med 2,6 prosent i løpet av fjoråret, en tredel av økningen i utbyttet. Det føyer seg inn i en lang rekke. Siden 2011 har gjennomsnittslønna i Norge økt med 13,6 prosent, mens utbyttet har økt med 84,6 prosent.

– Regjeringen og andre sier hele tida at det skal lønne seg å jobbe, men tallene viser at det som virkelig lønner seg er å eie, og å arve, sier Sneve Martinussen.

Frykt for skatt

Hele 2015 gikk det en omfattende debatt om skattepolitikk. I statsbudsjettet for 2016 foreslo regjeringen en økning av utbytteskatten. Deler av økningen i utbytte kan dermed skyldes at eierne ønsket å sikre seg utbytte i forkant av skatteøkningen.

– Men det er en svak forklaring. Det viser at man kan planlegge seg unna skatt, bare man eier nok. Lønnsmottakere kan ikke planlegge seg vekk fra skatt. Det er urettferdig, sier Sneve Martinussen.

Olje og industri på topp

Den største næringen, målt i utbytte, var ikke overraskende bergverksdrift og utvinning, som inkluderer oljenæringen. I alt 52,6 milliarder ble utbetalt i utbytte fra selskaper i den næringen, men det er en ganske formidabel nedgang fra 2014, da utbyttet var på 89,3 milliarder.

Industrien står også for en stor andel, med 47,2 milliarder, en nedgang på 3,8 milliarder.

Den største vekstnæringen målt i utbytte er varehandel, med en oppgang på 14 milliarder, til 38,1. Deretter følger eiendomsforvaltning, med en oppgang på 12,7 milliarder, til 45,8.

Velferdstjenester er mygger i denne sammenhengen, men opplever betydelig vekst. Bedrifter som driver med helse- og sosialtjenester utbetalte totalt 3,2 milliarder i utbytte i 2015. Det er en økning på 90,2 prosent fra året før.

Ønsker hardere lut

Rødt-nestlederen, som er utdannet samfunnsøkonom, mener det trengs sterkere politiske tiltak for å dempe utbytteveksten, helst i form av sterkere skattlegging. Hun ønsker økt formuesskatt og gjeninnføring av arveavgift.

– Kan ikke økt utbytte også ses på som noe positivt? Det kan jo tyde på at det går bra med deler av norsk næringsliv?

– Jo, det er fint å få et bevis på at vi ikke mangler penger i Norge. Det er ikke flyktningene sin skyld at vi ikke har råd til velferd og trygghet. Det er bra. Men det er tydelig at fordelingen er svært urettferdig. Jeg håper spesielt LO-ledelsen får dette med seg. De har jo stått sammen med NHO og sagt at man må være moderat. Det gir lav lønnsvekst. Og da går lønnsandelen ned.

paalh@klassekampen.no

Fakta

Utbytterekord:

• Norske aksje- og allmennaksjeselskaper betalte ut rekordhøye 359 milliarder kroner i aksjeutbytte i 2015. Det er en økning på 8,8 prosent fra året før.

• 79 milliarder av utbyttet gikk til husholdninger, nesten en dobling fra året før. 71 milliarder kroner ble tatt ut av eiere i utlandet, en nedgang på 20 prosent fra 2014.

Ulikhet:

• Økonomisk ulikhet måles i Gini-koeffisient, et tall mellom 0 og 1. Dess høyere tall, dess større ulikhet. Fra 2009 til 2014 økte Norges gini-tall fra 0,231 til 0,247.

Undersak

– Godt tegn

– Min overskrift er at man kan se dette som et optimistisk tegn, i tråd med at ledigheten faller litt og at indeksen i industrien går riktig vei. Vi får lete etter optimistiske nyheter i landskapet vi er i. Optimisme avler pågangsmot og gir nye krefter, sier nestleder i finanskomiteen på Stortinget Svein Flåtten (H) til Klassekampen.

Han mener den sterke økningen i utbyttet kan skyldes to faktorer: For det første at mange aksjeeiere forventet en økning av utbytteskatten i 2016, og dermed ville sikre seg, og for det andre at flere eiere ser lysere på den økonomiske utviklingen.

– Men vi skal være forsiktig med å spekulere og trekke slutninger. At personlige aksjonærer/husholdninger mottar høyere utbytter, kan også bety at kapital vris over til alternative nye investeringer som de utbyttegivende selskaper ikke ville investert i. Samt at husholdningene muligens retter noe av utbyttene inn mot konsum. Begge deler er positivt for norsk økonomi, sier Flåtten.

– Kan det økte utbyttet tyde på økte økonomiske forskjeller?

– Jeg tror ikke man kan slutte det fra disse tallene. Da må man se på andre tall, som gini-koeffisienten. Forskjellene i Norge er relativt små i forhold til andre land, det er et statistisk faktum, sier han.