Per Inge Torkelsen – Til minne!

Per Inge Torkelsen er død

Per Inge Torkelsen døde på Radiumhospitalet som følge av vedvarende alvorlige komplikasjoner etter en operasjon i høst.© Carina Johansen / NTB c døde på Radiumhospitalet som følge av vedvarende alvorlige komplikasjoner etter en operasjon i høst.Per Inge Torkelsen er død

Humoristen, forfatteren og politikeren Per Inge Torkelsen døde tirsdag kveld, 68 år gammel, opplyser familien.

På vegne av familien meddeler vi det trist budskap om at Per Inge Torkelsen døde i kveld, tirsdag 22. juni, opplyser Gunnar Kvassheim og Per A, Thorbjørnsen på vegne av familien til NTB.

Per Inge døde på Radiumhospitalet som følge av vedvarende alvorlige komplikasjoner etter en operasjon i høst. Han døde med alle sine nærmeste rundt seg. Han etterlater seg kone, fire barn, to barnebarn og familie for øvrig, opplyser de.

Per Inge hadde bak seg et enestående liv som artist, samfunnsdebattant, forfatter, og politiker.

Han var kanskje den mest kjente personen fra Stavanger de siste 30–40 årene, skriver Stavanger Aftenblad.

Humorist og politiker

Per Inge ble født 21. mars 1953 og var utdannet adjunkt fra lærerskolen i Stavanger. Han har jobbet som postmann, skraphandler og illusjonist, og han har vært norgesmester i trylling.

Han har skrevet over 1.000 historier og epistler i Stavanger Aftenblad, samt en rekke kåserier for NRK radio. Han har også vært programleder på barne-TV og hadde i en periode faste innslag i «Norge Rundt».

Per Inge Torkelsen har lenge vært medlem av partiet Venstre. På slutten av 1970-tallet var han leder i Rogaland Unge Venstre. Han har sittet i bystyret i flere perioder.

I tillegg var Per Inge en ivrig samfunnsdebattant, foredragsholder, konferansier og standupkomiker.

Forfatter

Sin første bok ga Torkelsen ut i 1986, og det skulle komme over 20 bøker, blant annet «Den store stygge idrettsboka», der han på en sarkastisk måte tok for seg idrettens negative sider. Flere av bøkene hans skapte bruduljer, både blant idrettsfolk og pensjonister.

Men det var som humorist og scenepersonlighet Torkelsen var mest kjent, særlig gjennom Løgnaslaget. Gruppen var et resultat av studentrevyer på Lærerskolen. Sammen med Steinar Lyse, Dag Schreiner og Bjørn Aslaksen ble han og Løgnaslaget enormt populære ut over 80-tallet. De har spilt revyer i 40 år og vært en av de store suksessene i Humor-Norge.

Per Inge var en av stifterne av Den store Norske Humorfestivalen. Han fikk også grunnlagt Norsk Barnemuseum i 2001, et resultat av hans enorme interesse for samlinger, historie, oppvekt og lokalhistorie.

Les også: Boikotter «sjaman»-foredraget: – Jeg klarer ikke å støtte disse menneskene

I 2019 var Torkelsen en av de som gikk ut mot prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett da de var på foredragsturneen «The Princess and The Shaman».

– Spiritisme og den type greier har jeg god koll på. Jeg har vært tryllekunstner i mange år, og jeg kjenner igjen de psykologiske triksene som blant andre sjaman Durek utfører, sa komikeren til Nettavisen den gang.

Les Torkelsens innlegg i Nettavisen: De gamle har fått nok

nettavisen.no

Posta under Noreg - Norway, Politikk&Samfunn | Merkt , , , | Kommenter innlegget

Indonesia: In Trouble with COVID Variants – And with Some Conspiracies

Hundreds of vaccinated Indonesian medical workers contract COVID-19, as hospitals approach breaking point

By Natasya Salim and Hellena Souisa Posted 19. June 2021 – abc.net.au

A woman scatters flower petals on a grave.
Indonesian doctor Ike Sri Redjeki was remembered as «a very dedicated teacher».(Supplied)

When COVID-19 hit Indonesia last year, Ike Sri Redjeki saw a critical need. 

Key points:

  • There has been a post-Eid surge in coronavirus cases in Indonesia
  • Many Indonesians still believe coronavirus is a «global conspiracy»
  • Hundreds of healthcare workers have died of COVID-19 during the pandemic

The doctor was one of the inventors of a low-cost portable ventilator, the Vent-I, which was developed amid a nationwide shortage. 

But this week, as the country grapples with a post-Eid surge in cases, Dr Redjeki herself died of COVID, despite being fully vaccinated.

«She was the one who came up with the idea to make an advanced ventilator,» said Reza Widianto Sujud, one of her colleagues.

«We were running against the time and we wanted [a ventilator] to be able to be operated by anyone.»

Another colleague, Eri Surahman, said he had worked with her for more than 30 years and remembered her as «a very dedicated teacher».

«We are very saddened and feel lost without this person who can’t be replaced,» he said.

Dr Redjeki is one of thousands dying every month in Indonesia from coronavirus. 

dr Ike Sri Redjeki and team
Ike Sri Redjeki (fourth from left) and the team that developed the Vent-I ventilator for COVID-19 patients. (Supplied: Eri Surahman)

Patients in their 30s presenting at hospital

At the Hasan Sadikin hospital in the city of Bandung, Indonesia, Lazuardhi Dwipa has noticed a sharp increase in the number of people presenting to the emergency department over the past month.

«It started from 10 patients per day, slowly increasing to 20, and finally 30,» Dr Dwipa told the ABC.

As of early this week, more than 160 out of 224 beds at the hospital were filled with COVID-19 patients.

Rumah sakit Reuters
The number of COVID-19 patients in Indonesian hospitals has rapidly increased since the Eid holiday a month ago.(Reuters: Willy Kurniawan)

«Compared to a few months before Eid, the number of patients of all ages has been increasing … not just the elderly,» Dr Dwipa said.

«We have had cases of young people, in their 30s, who are [fully vaccinated] but still had COVID-19 symptoms and needed to be treated.»

Indonesia’s vaccination rollout is heavily reliant on the Chinese Sinovac vaccine, which has been shown to have lower efficacy than other vaccines.
More than 350 Indonesian doctors and healthcare workers have contracted COVID-19 despite being vaccinated with Sinovac, with dozens being hospitalised, Reuters reported.
The citizen-based reporting platform Lapor COVID-19 said 945 medical workers had already died of COVID since the start of the pandemic.
It’s been a just over a month since Eid al-Fitr, the most important date on the Muslim calendar, and many parts of the world’s most populous Muslim-majority country are seeing ballooning coronavirus cases, putting the health system under strain. 
A worker walks through a cemetery in Jakarta among gravestones of COVID-19 victims
Indonesia has officially recorded almost 54,000 deaths from coronavirus although true numbers are likely higher.(AP: Tatan Syuflana)

Even as COVID variants spread, many believe virus is a hoax
The situation in Bandung reflects a concerning pattern across many parts of Indonesia, which is among the countries in Asia worst hit by coronavirus.
Indonesia has officially recorded more than 1.9 million cases and almost 54,000 deaths since the beginning of the pandemic, and given inadequate rates of testing, the true numbers are likely far higher.
Health authorities have said Delta and other «variants of concern» are now circulating in the country of more than 270 million.
At least 60 cases of the «more dominant» variants had been detected in the town of Kudus, Central Java, where the hospital bed occupancy rate had reached more than 90 per cent, said Wiku Adisasmito, spokesman for the country’s COVID-19 task force.

Hospital bed occupancy this week approached 90 per cent across the Bandung metropolitan area — a city of about 9 million people two hours» drive from the national capital, Jakarta.
Bandung is the capital of West Java, Indonesia’s most populated province with some 50 million residents.
In the neighbouring province of East Java, the number of coronavirus infections grew by 89 per cent during the first 10 days of June.
But authorities in the provincial capital, Surabaya, appear to be resisting stricter measures to contain the spread.
«We have experienced the red zone … the economy for Surabaya residents stopped, and all Surabaya residents felt scared,» Eri Cahyadi, the mayor of Surabaya, told the ABC.
«We don’t want that to happen again in the city of Surabaya.»
A medical worker collects a swab sample as other young women wait to be tested
Coronavirus testing in Indonesia is still too low to provide an accurate picture of the total number of cases.(Reuters: Antara Foto/Harviyan Perdana Putra)

Meanwhile, healthcare workers continue to be undermined by misinformation, which has also spread rapidly in Indonesia during the pandemic.
Lolita Riamawati, the head of a government-mandated community health clinic in Surabaya, said members of her team had been covered in human faeces by a COVID-19 patient’s wife.
«I tried to cheer [the staff] up and reminded them that that was the consequence that we had to face while doing this job,» she said.
«We all cried because we were mentally and physically tired, yet still received this kind of treatment.»
Dr Riamawati said an absence of accurate information about COVID-19 had created a stigma around the disease.
Bandung-based doctor Eri Surahman, meanwhile, said sections of the Indonesian population still believed coronavirus was a hoax.
Tracing door to door
Contact tracing teams at work in Surabaya, the capital of East Java province.(Supplied: dr Lolita Riamawati)

A survey of residents of greater Jakarta conducted in late 2020 found that about one in five people believed that COVID-19 was a «conspiracy formulated by global elites».
«Communication in public should be made easier to understand with simple explanations, leaving out complicated scientific terms,» Dr Surahman said.

«We are afraid of having no orders»

In Jakarta, the epicentre of Indonesia’s outbreak throughout the pandemic, a dedicated COVID hospital has surpassed 5,000 patients.

Videos of people queuing to be checked into isolation wards have gone viral online.

But even as cases surge, national authorities have resisted lockdowns.

The pandemic saw Indonesia last year fall into its first recession since the Asian Financial Crisis in the late 1990s.

For many Indonesians the fear of going hungry is far greater than fear of the virus.

Dozens of food delivery riders queue up at a McDonald’s outlet in Bogor, Indonesia.
Authorities shut down several McDonald’s outlets in Indonesia earlier this month after a rush to buy BTS-themed meals.(AFP: Aditya Aji )

Agnes Rhamawati, a single mother of three, was among motorbike food delivery drivers who crowded McDonald’s outlets earlier this month, raising further concerns over the spread of COVID-19.

Agnes ojol
Agnes Rhamawati says she’s more afraid of not having work than of coronavirus.(Supplied)

As thousands of Indonesians ordered a promotional meal by the K-pop supergroup BTS, Ms Rhamawati said her daily tips doubled during the frenzy of McDonald’s orders.

The driver, who has had her first dose of the Sinovac vaccine, usually makes the equivalent of $6 or $7 for a 10-hour shift.

«We are not afraid of COVID,» Ms Rhamawati said.

«We are afraid of having no orders.» 

Indonesia’s most populous province implements new restrictions

West Java Governor Ridwan Kamil moved the province’s COVID-19 emergency state to the highest level and announced new restrictions which require 75 per cent of office workers to work from home and the postponing of the re-opening of schools.

A woman wearing a mask cringes as she receives a vaccination from a healthcare worker
The Indonesian government hopes to be vaccinating 1 million people per day by July.(AP: Achmad Ibrahim)

«We are pulling on the brakes and trying to control the situation caused by movement during the [Eid] holiday, which created a massive surge,» Mr Kamil told a press conference.

But Dr Dwipa said he was still seeing people not wearing masks correctly and gathering on the streets.Indonesian bureaucrats to work from BaliThe Indonesian government plans to introduce a «Work From Bali» scheme for civil servants aimed at helping to revive the island’s battered economy.Read more

«So we are back to where we were [at the start of the pandemic], but this time the condition is more worrying, why? Because back then people still obeyed the rules … but not now,» he said.

«They have to remember that we are not robots, we are just ordinary humans … so please let’s take care of each other, and think far ahead.»

Dr Dwipa said while he appreciated the government limiting movement and implementing capacity limits for restaurants and places of worship, further «firm action» was needed.

«What happens if all doctors become ill? Hospitals will collapse and won’t open,» he said.

Additional reporting by Max Walden.

See also:


Indonesia
 to get Pfizer/BioNTech COVID-19 vaccine from August – ministry
Yahoo FinanceJAKARTA, June 19 (Reuters) – Indonesia will receive 50 million doses of the COVID-19 vaccine jointly made by Pfizer (PFE.N) and BioNTech (22UAy.
Posta under Asia, Our global world, Politic&Society | Merkt , , , , , | Kommenter innlegget

Gjesteblogg: Byrådet i Bergen tenkjer meir på pengar enn helse?

Nei til nedlegging av helsestasjoner

Er bergenserne informert om at dette er vedtatt?

Helsestasjonene benyttes blant annet av gravide og småbarn. Nå vil tilbudet bli mindre tilgjengelig i flere bydeler i Bergen, advarer innsenderne. FOTO: LISE ÅSERUD / NTB (ILLUSTRASJONSFOTO)

Publisert Publisert 16. juni

iconDebattDette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Byrådet har bestemt at helsestasjonene i Loddefjord (Vestkanten), Laksevåg (Laksevåg senter), Bønes og i Olsvik skal legges ned. Heretter skal foreldre og barn henvises til en sentralisert helsestasjon ved Oasen i Fyllingsdalen. Den skal ha et samlokalisert tilbud til barn i bydelen og vil sikkert gi gode tjenester til de barn og familier som bor i nærheten av Oasen. Men dette kan ikke skje på bekostning av tilbudene i Loddefjord, Olsvik, Bønes og Laksevåg.

Helsestasjonen er et unikt og verdifullt tilbud til alle barn fra 0 til 20 år. Tilbudet er gratis og skal være tilgjengelig for alle. Her får barn og foreldre helsefaglig og tverrfaglig tilbud fra helsesykepleier, psykolog, jordmor og barnelege fra de er født. Helsestasjon følger opp alle barn med regelmessige kontroller i forhold til fysisk og psykomotorisk utvikling.

Helsestasjonen har òg forskjellige gruppetilbud til foreldre og barn for å støtte foreldre og gi tidlig hjelp og innspill i forhold til problemer som kan oppstå.

Helsestasjonen har alltid vært viktig i forhold til å oppdage og følge opp barn som ikke har det bra, ved omsorgssvikt og evt. vold i hjemmet.

En forutsetning for at helsestasjonen skal kunne oppfylle sin funksjon som et trygt sted der det er lett å ta kontakt for råd og veiledning, er at den er lett tilgjengelig. En skal kunne ta direkte kontakt ved behov. Slik helsestasjonene er plassert nå, er det mange som har gangavstand til sin helsestasjon. Det sier seg selv at dette gjør det lettere å oppsøke hjelp ved behov.

En forutsetning for at helsestasjonen skal kunne oppfylle sin funksjon, er at den er lett tilgjengelig, skriver Siri Tuft Lundemoen (bildet) og Sunniva Vollset. FOTO: MARITA AAREKOL (ARKIV)

Fra 27. august i år flytter helsestasjonen fra Laksevåg inn i Tryg-bygget i Fyllingsdalen. Det er tilsvarende planer for de andre lokale helsestasjonene. Fra denne datoen må brukerne av helsestasjonene belage seg på en mye lengre reisevei. For noen vil det være nødvendig med to busser for å komme til avtaler. Det sier seg selv at det å kunne stikke innom helsestasjonen for eksempel for å veie babyen eller for enkle spørsmål, vil falle vekk for de fleste.

For dem som disponerer bil, vil dette kanskje ikke være så vanskelig, men vi vet at mange unge småbarnsforeldre ikke nødvendigvis har bil til disposisjon. Et så viktig tilbud for barn i bydelen Laksevåg og Fyllingsdalen vil bety et alvorlig tilbakeslag for disse tjenestene. Dette kan ikke befolkningen i Laksevåg og Fyllingsdalen finne seg.

Er befolkningen informert om at dette er vedtatt og skal skje?

Rødt krever at helsestasjonstilbudene i bydelene Laksevåg og Fyllingsdalen opprettholdes.

publisert i BT: 16. juni 2021

Posta under Noreg - Norway, Politikk&Samfunn | Merkt , , , , | Kommenter innlegget

Tennene er ein del av kroppen, skulle ein tru!

TANNHELSE: Gratis tannhelse til alle er ein helserett, skriv Siri Tuft Lundemoen og Ivar Jørdre i Raudt. Foto: Privat

Gratis tannhelse til alle er ein helserett

I Noreg skal du få god og likeverdig helsehjelp uavhengig av kva du har på konto eller kvar du bur. Men slik er det ikkje!

LESARINNLEGG

Publisert: 13.06.2021 07:00 Sist oppdatert: 14.06.2021 10:20

Av Siri Tuft Lundemoen, nestleiar Raudt Bergen Vest og Ivar Jørdre, leiar Raudt Bergen Vest og stortingskandidat Raudt Hordaland.

I dag er ikkje tannhelsetenester likestilt med andre helsetenester. Det fører til at mange vert nøydde til å utsetja tannlegevitjing fordi det er for dyrt. Éin av tre har droppa tannlegen av økonomiske årsaker, viser ei meiningsmåling Opinion tidlegare har gjort for Dagsavisen. SSB har dokumentert at tannhelsa varierer etter kva slags bakgrunn du har. Folk med dårleg råd har vesentleg dårlegare tannhelse enn folk med god råd.

Arbeidsledige, folk med funksjonsvanskar og studentar ligg over landssnittet mellom dei som seier at dei har ein udekt trong for tannlegebehandling. Veldig mange av desse oppgjev dårleg råd som årsaka. Tennene sitt klasseskilje er med på å forverra uliks-Noreg. Og betre vert det ikkje av at fleire hundre tusen det siste året har gått ned i inntekt, mista arbeidet eller fått livsverket sitt lagt i grus.

Når folk med dårleg råd må ta rekninga sjølv, får dei ikkje dekka helsetrongen sin. Det seier seg sjølv. Det er usynlege køar i dagens tannhelsesystem, med folk som aldri får behandlinga dei treng. Når dei med dårleg råd må kutta tannlegen, eller ta opp forbrukslån for å betala rekninga, visar det at me har eit stort hol i velferdsstaten. Raudt vil tetta dette holet i velferdsstaten sin tanngard.

Fleire parti snakkar vent om at tannhelse må handsamast likt med andre helsetenester, men utan å fylgja opp med tiltak og pengar. I likskap med mange veljarar er Raudt lei av at tannhelse er noko det snakkast mykje om før val, men utan at det hender noko som helst etterpå. Raudt meiner alvor når me seier me er viljuge til å bruka pengane som trengst for å få det til: Raudt har føreslått desidert mest til tannhelse i budsjetthandsamingane i Stortinget dei siste åra. Og me har ein realistisk plan for finansiering. Raudt si tannhelse-reform skal betalast gjennom rettferdige skatteaukingar, i hovudsak for dei med inntekt over 2 millionar, formue over 10 millionar eller høge arvebeløp over 5 millionar. Folk som tenar under 600.000 kroner årleg vil ikkje få auka skatt.

Attopninga av samfunnet etter pandemien kan ta tid. Raudt vil arbeida for ei rettvis opning, som ikkje berre handlar om å fasa ut smitteverntiltak, men også hjelpa alle dei som slit. Og nettopp høge tannlegerekningar kan verta eit problem for alle som har utsett å gå til tannlegen under pandemien. Skal me unngå at koronakrisa forsterkar tennene sitt klasseskilje, hastar det med tannhelse-reform.

Regjeringa har gjennomført usosiale kutt i fleire tannhelsetenester. Nedlegging av offentlege tannklinikkar og sentralisering har skapt lengre veg og mindre tilgjenge. Dette er uhøyrt og då kan me ikkje berre stogga og reversera desse feiltrinna, me lyt byggja landet i motsett retning.

Tennene er ein del av kroppen, skulle ein tru. Det er ingen logisk eller medisinsk grunn til at tennene ikkje skal handsamast som det i helsevesenet. Raudt vil gjera innfasing av gratis tannhelse til ei vinnarsak for venstresida i stortingsvalet. Ei tannhelsereform kan verta vår tids store reform for like helsetenester til alle. Dette er også viktig for å sikra at stortingsvalet ikkje berre gjev eit regjeringsskifte, men også eit politisk retningsskifte – eit vendepunkt i kampen mot uliks-Noreg!

Fyrst publisert i avisa Hordaland, 13. juni 2021

Posta under Noreg - Norway, Politikk&Samfunn | Merkt , , , , | Kommenter innlegget

The Green Economic Growth program for Papua cancels – Shame on the UK!

Exclusive: UK cancels «highly effective» green program in Indonesia

By William Worley // 15 June 2021devex.com

The now-disbanded Department for International Development, together with the Indonesian government, worked to protect the Leuser and Ulu Masen forest ecosystems from illegal logging. Photo by: Abbie Trayler-Smith / Panos Pictures / DFID / CC BY-NC-ND

The U.K. government is cutting a “highly effective” green growth program designed to prevent deforestation in the Indonesian Papuan provinces, just weeks after COP26 President Alok Sharma visited the country and urged it to be more ambitious in its climate ambitions.

The Green Economic Growth program was intended to preserve Papua’s 90% forest cover, according to Devtracker, the U.K. government’s tool for monitoring development programs. It focused on providing sustainable livelihoods to local populations, as a lack of alternative ways of making a living is often seen as a contributing factor to harmful environmental practices like deforestation.

But the GEG program, run by the U.K. Climate Change Unit, has now been entirely canceled three years into its planned five years. A May 20 letter sent by U.K. Ambassador to Indonesia Owen Jenkins to Abdul Halim Iskandar, Indonesia’s minister of villages at Development of Disadvantaged Regions and Transmigration, announced the “UK will no longer continue its support” for the program.

“I understand that the closure of GEG will be unwelcome news and it is a decision we are very disappointed to have to make,” wrote Jenkins in the letter, which was obtained by Devex.

“The manner of the closing means that no sensible exit process can be managed to ensure sustainability of the project results going forward. It is very disappointing that the UK Government should act in this way.”— Patrick Abbot, director, NIRAS-LTS International Ltd.

Iskandar replied in a June 2 letter, requesting a meeting with Jenkins and a temporary extension of the program so its “highly effective activities” would not be “abruptly” ended. He emphasized the program’s value and “significant impact” on local communities that have faced intense economic challenges.

The program attracted 22.8 billion rupiahs ($1.6 million) in investment from the private sector and local governments, according to Iskandar. He also noted it had gained the trust of local people, businesses, and governments. “This, by no means, is easy,” he wrote.

Indonesia is “unquestionably one of the most biodiverse countries in the world,” according to Fauna & Flora International, but it is also at high risk from deforestation and unsustainable agricultural practices. West Papua and Papua are also troubled regions, where a simmering conflict with the Indonesian government has recently flared.

Earlier this month, Sharma — the U.K. Minister charged with leading climate negotiations — called for Indonesia and other G-20 countries to “move forward” with plans to reach net-zero carbon emissions by 2050. “We want countries to set up their long-term strategy, to actually get to net-zero by the middle of the century,” Sharma told a panel.

“In my 35 year career, this is one of the best programmes I have ever worked on,” wrote Patrick Abbot, director at NIRAS-LTS International Ltd., the company running the project, in a May 22 letter to staff. Abbot wrote the decision came as a “complete surprise” and he expected the project to end by June 25.

He added: “The decision of the UK Government and the manner of the closing means that no sensible exit process can be managed to ensure sustainability of the project results going forward. It is very disappointing that the UK Government should act in this way: many people’s livelihoods will be affected.”

The Foreign, Commonwealth & Development Office has been approached for comment.

See also:

G-7 summit panned as «missed opportunity’ on COVID-19 and climate

Activists were left disappointed by the performance of world leaders, saying politicians failed to follow through on their high rhetoric.

Related Stories

Devex Newswire

Devex Newswire: MacKenzie Scott is not the story

UK aid

Exclusive: Girls» education hit as UK small charities funding «wiped out»

UK aid

«Car crash»: Politicians release damning trove of UK aid cuts evidence

UK Aid

Tracking the UK’s controversial aid cuts

Posta under Asia, Climate Change, Environment, Our global world, Politic&Society | Merkt , , , , , , , , | Kommenter innlegget

«Eg er så lei Nato!»

Å ha oppfatningar om Nato kan krevje mykje overskot og tankeresursar. Spesielt om ein er motstandar eller er kritisk til alliansen. Overskot til å stå i mot all motstand og til og med ukvemsord ein som er motstandar møter. Tankeresursar til heile tida å  kome opp med endå betre argument og fakta enn det ein hadde før. Ikkje desto mindre er det viktig med sakleg og faktabasert diskusjon om Nato, om kva alliansen er for noko i dag i høve tidlegare, kva er konsekvensane av Nato og kva er interessene bak, ikkje minst.

Det er ein kjensgjerning at mange i Noreg anten ikkje veit nok eller ikkje er interessert i fenomenet Nato. Undersøkingar finns, men ikkje mange, om kva folkeopponionen meinar om Nato (kjelde). Det er pr. i dag fleirtal for norsk medlemskap, men slikt kan endre seg. Avhengig av fleire ting: Tidene endrar seg, spenningsnivået i verda, bruken av pengar, skandalar, nye fakta kjem fram, m.m. Ein ting er truleg sikkert, det kan ta lang tid før Noreg er ute av alliansen og at alliansen vert nedlagt i det heile. Difor er det viktig sett ut frå eit nedrustings-, avspennings- miljø- og økonomisk perspektiv å heile tida drive informasjonen og motstanden framover. Når ein høyrer generalsekreteren i Nato, Nato-politikarar og andre stadig hevde at nettopp Nato er fredsskapande og er viktig for såkalla stabilitet i verda, ja, då bør ein stoppe opp og spørje nokre viktige ting:

KVEN VIL AT ME SKAL TRU DETTE? KVA ER INTERESSENE BAK OG KVIFOR?

Dei som vil dette er m.a. det militær-industrielle kompleks der store økonomiske interesser er det sentrale i kollaborering med styresmakter. Kvifor? Fordi den kapitalistiske vestlege verda (i dette høvet) vil ha verdshegemoniet inntakt. Store imperialistmakter konkurrerar om dette hegemoniet. Difor vert Russland og no under Nato-toppmøtet i Brussel vert spesielt Kina trekt fram som hovudtrugsmålet. Slik opprethaldast og styrkast eit fiendebilete der no t.d. Kina ikkje må verte makt nummer 1 i verda, men trengs å haldast nede. Diverre er våre store mediar med på dette spelet og er med på å tåkelegge eller forherleggjera, som ein t.d. ofte høyrer og leser om Nato-medlemskapet og «vår» trong for å forsvare oss mot «dei andre».

Denne forherlinga av Nato m.a. av Nrk-redaksjonar er eg så lei. Aldri noko gode kritiske spørsmål, alltid denne kosepraten, eller denne uroa over «våre fiendar», ingen utfordrande spørsmål til Nato sin generalsekretær. slik som i Dagsnytt 18, eller i Drivkraft. Det er frustrerande å vera vitne til denne journalistiske «skuggeboksinga». Kva med dette: Det er ein råten gamal løyndom. Men det er også ein av dei mest formidable nektingar hjå Den Atlantiske Alliansen: Atombomber er lagra– eit alvorlig brot på internasjonale lover – i Italia, Tyskland, Belgia, i Nederland og i Tyrkia. Kvifor dekkar ikkje norske media slikt?

USA har utplassert atombomber i desse fem NATO-landa. Dette har lenge vore kjent (spesielt av Federation of American Scientists- FAS). Men, tydelegvis ikkje av norsk media? Eit dokument kom på nettet ved ei tabbe av den kanadiske senatoren Joseph Day, på vegne av forsvars- og sikkerheitskomiteen i NATOs parlamentariske forsamling, og «løyndomen» vart avslørt. NATO prøvde fort å fjerne det, og deretter publisera det i en annen versjon. Men det var for seint. Nokre nettstader (framfor alt i det belgiske De Morgen) hadde allereie publisert den komplette original-versjonen. 

Eg er så lei det såkalla «Nye Nato» som vil vera meir globalt retta. Som skal engasjera seg meir i strategiar mot Kina. Som skal vera den reiskapen som me skal tru på «må» verna verdas «demokrati» mot dei andre. Mot Russland, mot Kina. Eg er så lei av å høyre om kvar gong det er Nato toppmøte i Brussel skal eit par tusen politifolk stenge av heile byen for å verne om ein militaristisk elite. Ein elite som gjer veda meir utrykk, dei seier det motsette. Ein elite som vil ha meir og meir av medlemslanda sine pengar og der Nato-sjefen tek til orde for eit Nato med meir samarbeid, større budsjett og endra byrdefordeling. Ein elite som er ein del av det militære klimarekneskapet i verda som er rekna til omlag 5 prosent av verdas CO2 utslepp. Her ikkje medrekna utsleppa frå krig og konflikt.

Eg er så lei meg for at folk verda over ikkje protesterar mot militærbruk i staden for kamp mot fattigdomen. Og at me i Nato-landa ikkje klarar å mobilisera til kjempeprotestar mot våre styresmakter med krav om å bremse den vanvittige rustningsspiralen me er med i som følgje av NATO sitt påbod om auking av militærbudsjetta til to prosent av BNP og krav om å fjerne subsidiane til militærindustrien og konvertera den til sivil og miljøretta industri. Eg er så lei alt dette og mykje meir, men håpar verdas unge også er «dritlei» og vil organisera seg i stort monn til protest mot dei gamle tankane og for noko nytt og medmenneskeleg. Dette meinar eg er vårt beste håp!

Ivar Jørdre

Posta under Kapitalisme, nedrustning, Politikk, samfunn, Vår globale verd | Merkt , , , , , , , | Kommenter innlegget

The Richest gets Richer when the Worlds Imperialist meets in UK

Imperialism meets in Cornwall

This weekend, the leaders of the ‘free world’ are flying (and helicoptering) into Cornwall, at the tiny end of England, for the first physical meeting of the G7 nations.  As they increase the carbon footprint sharply through extensive fossil fuel activity, the G7 agenda will include dealing with climate change, global ‘action’ on the COVID pandemic and the state of the world economy.

Crowding into the holiday resort of Carbis Bay, the G7 leaders will not be joined by the likes of China or Russia, who are excluded from the deliberations but as hosts to this jamboree, the UK has invited like-minded leaders from Australia, India, South Africa, and South Korea.

The leaders arrive as all the talk is of a fast-growing recovery in the major economies as they come out of the COVID lockdowns and vaccination rates rise. – According to investment bank JPM Morgan economists, “The global economy is on track for a boom in the current quarter, with the all-industry output activity index jumping to a new high and with continued robust gains in manufacturing joined by a stunning surge in services sector activity.”  JPM reckons this points to near 5% annual growth in global GDP this year.

In its half-yearly outlook report, the World Bank forecast the world economy to grow at 5.6% this year, in a sharp upgrade from previous estimates it made in January of 4.1%.  It said this would mark the fastest post-recession recovery in 80 years, with growth forecasts of 6.8% in the U.S. and 8.5% in China.

But these headlines hide the details.  The World Bank is only projecting 2.9% growth among low-income countries, the slowest in the past 20 years (when setting aside the steep fallout of 2020).  So the recovery is fuelled by growth in just a few major economies where rapid progress with the Covid-19 vaccine has enabled a faster return to relative normality. However, most ‘developing nations’ will continue struggling with the virus and its aftermath for longer, worsening divisions between rich and poor nations.  Sounding the alarm over the uneven recovery, the World Bank said about 90% of rich nations were expected to regain their pre-pandemic levels of GDP a head by 2022, compared with only about one-third of low-income countries. This recovery is unusually narrow in per capita terms, with only 50 percent of countries expected to exceed their pre-recession peaks in 2022.

David Malpass, the bank’s president appointed under Trump’s presidency, said: “Globally coordinated efforts are essential to accelerate vaccine distribution and debt relief, particularly for low-income countries. As the health crisis eases, policymakers will need to address the pandemic’s lasting effects and take steps to spur green, resilient, and inclusive growth while safeguarding macroeconomic stability.” 

But the Bank and the G7 leaders make no demand for the suspension of intellectual property rights by pharmaceutical companies to deal with supply shortages. Last month, the US backed a temporary suspension of such rights for Covid-19 vaccines, leaving the UK and the EU as the main opposition to such a move.  Malpass said the World Bank did not support the lifting of IP rights because to do so could jeopardise spending on research and development. “The World Bank supports the licensing and transfer of technology to developing countries to bolster global supply,” he said. “A very critical part of the supply chain is the invention and creation of manufacturing techniques. Above all, as we go into the booster stage, it will be vital that [research and development] flows continue to increase so that we can create vaccines that apply to new variants.”  Similarly, G7 host nation Britain is refusing to waive Covid vaccine patents.  In other words, vaccines cannot be made and supplied unless big pharma makes a profit from it – no ‘people’s vaccines’ from the G7, even though much of research and development was funded by public money.

And what about global inequality?  While hundreds of millions have been driven into poverty during the COVID pandemic slump, the extreme rich have got even richer.

And they continue to pay very little tax on their wealth.  The richest 25 Americans reportedly paid a ‘true tax rate’ of 3.4% between 2014 and 2018, according to an investigation by ProPublica, despite their collective net worth rising by more than $400bn in the same period.  It found that in 2007 Bezos, the founder of Amazon and already a billionaire, paid no federal taxes. In 2011, when he had a net worth of $18bn, he was again able to pay no federal taxes – and even received a $4,000 tax credit for his children. Last year, Bezos’s net worth topped $200bn.  By contrast, the median American household paid 14% in federal taxes, ProPublica reported. The top income tax rate is 37% on incomes over $523,600 for single filers, having been reduced from 39.6% under Donald Trump. 

ProPublica found that Buffett, founder of the investment firm Berkshire Hathaway, paid $23.7m in taxes from 2014 to 2018, on a total reported income of $125m. But Buffett’s wealth grew by $24.3bn, meaning he had a “true tax rate” of 0.1%. The rates expose the failures of America’s tax laws to levy increases in wealth derived from assets in the way wages – the prime source of income for most Americans – are taxed.  Buffet commented “I continue to believe that the tax code should be changed substantially,” as “huge dynastic wealth is not desirable for our society”.  But don’t worry, Buffett, said that 99% of his wealth will eventually go to philanthropy “during my lifetime or at death”. He added: “I believe the money will be of more use to society if disbursed philanthropically than if it is used to slightly reduce an ever-increasing US debt,” So the answer to grotesque wealth inequality is not even proper wealth taxes on the rich but instead to rely on their ‘good offices’ to spend their money where they can help.  “The ultra-wealthy get to pick and choose when and how they’re taxed,” said one campaign group. “This is exactly why we need a strong, unavoidable wealth tax now.”

That brings us to the poster headline for the G7 meeting – the deal reached among G7 governments for a ‘global minimum corporate tax rate’, to be signed off at this week’s G7 meeting and then taken to the G20 summit later this year.  The claim is that the deal will go some way to getting multi-national companies to pay tax where they make their profits rather than hiving them off to ‘tax haven’ countries. 

But again, like the economic recovery, the devil is in the detail.  The deal is far from the desperately needed overhaul of the global tax system and fails to limit the damaging use of tax havens – which are estimated to cost low-income countries  $200bn each year. Under the deal it was agreed that G7 countries would set a minimum 15% corporate tax based on where the company made its sales, regardless of whether they had a physical presence in that country.  But this agreement is full of holes. 

First, most countries have higher rates than 15%, so it does not affect them. “It’s absurd for the G7 to claim it is ‘overhauling’ a broken global tax system by setting up a global minimum corporate tax rate that is similar to the soft rates charged by tax havens like Ireland, Switzerland and Singapore,” said Oxfam’s executive director Gabriela Bucher. “They are setting the bar so low that companies can just step over it.”

Second, the pact supposedly will make companies pay more tax in the countries where they are selling their products or services, rather than wherever they end up declaring their profits, thus curbing the use of tax havens by corporations.  But that only applies to profit ‘margins’ above 10% and accounting tricks can ensure that breaking this threshold can be avoided. And anyway, only 20% of any margin above 10% will be reallocated.

Moreover, it seems that ‘sales’ will be defined as where they are exported not where they are consumed, thus hitting poorer countries and actually boosting profits to G7 nations. Ironically, a 15% minimum tax means that Biden in the US will now not proceed to raise corporate taxes in the US as originally promised!

As part of the deal, digital services taxes that have been introduced by several G7 countries to tax the mega tech companies will be dropped.  TaxWatch, a think-tank, has calculated that Big Tech companies will pay less tax in the UK under the G7 plan than they currently do under the country’s digital services tax. Based on 2019 revenues, Amazon, eBay, Facebook and Google would pay £232.5m less in tax under the G7 plans.  TaxWatch calculated that the tax take from Google would fall from £219m a year to £60m under the G7 plan. Facebook’s taxes would drop from £49m to £27.7m and eBay’s taxes would decline from £15.7m to £3.8m. TaxWatch added that eBay might even fall out of the scope of the G7 plan, which is designed to capture about 100 of the biggest global companies.  As for Amazon, it currently pays £50m under the UK’s DST. It is not yet clear how it would be captured by the G7 plan, because its profit margins are below 10 per cent. TaxWatch estimated Amazon Web Services, its cloud unit, would pay £10.1m under the G7 proposals.

Then there are demands for exemptions that could scupper any tax revenues for governments.  UK wants an exemption on financial services.  And Paris, Berlin, Copenhagen and Luxembourg are also trying to persuade the EU commission support exemption for their banks. 

This deal will do little to reduce inequality and establishing fairness. The IMF chart below groups together 196 countries with the same type of corporate income tax (CIT) system (there are several) & if a minimum tax (MT) rate is used.  It shows that, even if some minimum international level had been set back in the 1980s, tax levels would still be way below levels in the 1980s, minimum or no minimum.

It is not higher corporate taxes that are needed; it’s ownership and control of the multi-nationals and the closure of tax haven operations. Of course, there is no G7 deal on that.

Economic recovery may be under way now as businesses reopen, fiscal spending is boosted and monetary largesse from central banks continues, but this is really only creating what some have called a ‘sugar-rush economy’. 

And even on these criteria, emerging and developing countries are far behind. Quantitative easing has averaged 15 per cent of GDP in high-income countries against 3 per cent in emerging and developing countries. Fiscal support averaged 17 per cent in high-income countries against 5 per cent in emerging and developing countries.

Moreover, half of all low-income countries are in debt distress. And the record level of debt around the world, particularly among emerging and developing countries, is a threat to economic stability as global financial system is now vulnerable to a sudden increase in interest rates.  But the G7 will do nothing about debt cancellation.

The risk of significant consumer price inflation is rising as bottlenecks in global supply chains build up.  US consumer price inflation rate jumped to 5% in May, the highest rate since August 2008 due to soaring commodity prices, supply constraints, and higher wages. The core index jumped 3.8% in May, the largest increase since June 1992.

There could be stronger inflation over the next six to 12 months, especially in import prices and if international supply chains are weakened, we could see a rise in prices over a period of time.  Inflation in the late 1980s was immense. In most advanced countries, it was in the double-digit percentage range. Over the last two decades, inflation in these countries has, broadly speaking, been around 2%.  But we could see the inflation rate for the next 12 months between 3-4% until production can catch up with increased demand.

Indeed, it is likely that after the initial burst of economic expansion after the end of COVID pandemic this year and into next, the world economy, led by the G7 nations, will fall back into the previous crawling pace of economic growth experienced before the pandemic.  That will mean that most major economies will not return to even the previous trajectory of weak real GDP growth (the blue line in the graph below).

The global economy was already growing very weakly in 2019.  That’s because capitalism grows sustainably and strongly only if profitability increases. However, average profitability was already very low before the pandemic, and in some countries, it was at the lowest level since the end of the Second World War. 

Profitability would only revive if some rotten layers of capital were removed in what is called ‘creative destruction’ of the weak to help the strong.  Instead, up to now, cheap money and fiscal support have kept alive the ‘living dead’, so-called zombie companies, which make little profit and can only just cover their debts. In the advanced economies, about 15-20 percent of companies are in this situation.  These companies keep overall productivity low, hindering the more efficient parts of the economy from expanding and growing.

And what if they should collapse? These zombies are “a ticking time bomb” whose explosive effects will be felt if governments and central banks withdraw measures that have helped keep them alive during the pandemic. 

Apart from restoring profitability and investment long term, the other challenge facing the G7 leaders is global warming and climate change.  A recent UN report found that far too little was being done and funded to save the planet.  Out of the $14.6 trillion the world’s 50 largest economies announced in fiscal spending in the wake of COVID-19, just $368 billion (or 2.5 per cent) was being directed towards ‘green initiatives’.  That needs to at least triple in real terms by 2030 and increase four-fold by 2050 if the world is to meet its climate change, biodiversity and land degradation targets, says the UN. This acceleration would equate to cumulative total investment of up to USD 8.1 trillion and a future annual investment rate of USD 536 billion.  The UN hopes that private investment will step up tot the plate. Fat chance!  Up to now, of $133 billion/year invested in ‘nature based solutions’ to global warming public funds make up 86 per cent and private finance 14 per cent. 

There is little chance that G7 nations will add to this.  And the G7 has no intention of reducing subsidies to fossil fuel industries, let alone bringing them into public ownership in order to plan the phasing out of these carbon emitting companies.  Instead, heavily subsidized private oil companies enjoy the profits of oil extraction while the rest of us pay in tax dollars, human rights abuses and an unliveable climate. 

Of course, public ownership by itself does not guarantee that we can fully replace oil and gas with renewable energy in time to avert the worst impacts of the climate crisis. After all, three-quarters of the world’s oil reserves are already owned by states rather than private companies.  But if companies like Shell or ExxonMobil were nationalized with a mandate to wind down their assets, it would be a start. 

Instead, the G7 as the globe’s imperialist bloc is much more interested is finding ways of isolating China and Russia in order to maintain its hegemony.  The problem for the G7 is that, whereas in the 1970s the G7 nations accounted for some 80% of world GDP, that is now down to about 40%.

From Michael Roberts Blog, June 10, 2021

Related

A world rate of profit: a new approach July 25, 2020 In «capitalism»

Returning to normal? June 6, 2020 In «capitalism»

Posta under Capitalism, Climate Change, Imperialism, Marxism, Our global world | Merkt , , , , , , , , , | Éin kommentar

Avisinnlegg: Norsk tryggleikspolitikk på farlege vegar

Norsk tryggleikspolitikk på farlege vegar


Norske styresmakter har delteke i USA- og Nato-leia krigar fordi dei fryktar at Nato elles ikkje vil kome Norge til unnsetnad dersom «me» skulle verte utsett for åtak eller truga. Gjennom Nato-medlemskapet deltek Noreg også i organisasjonen sin atomvåpenstrategi. Atomvåpen betrar ikkje norsk tryggleik, og bruk av atomvåpen vil årsake umenneskelege lidingar. Atomvåpen må difor avskaffast med forbod! Heller ikkje det å skrive under på det internasjonale forbodet mot atomvåpen kan Noreg vera med på. Både fleirtalet i Stortinget og regjeringa er så «på knea» for USA og Nato at dei torer ikkje gjera nokon rørsler i «opprustingsbåten» i det heile. Der må dei sitje dørgande stille og vente på ordrar. Eg undrar ofte på om den veldig påfallande auke i usansk nærver militert på norsk jord nokon gong går opp for oss i tilstrekkeleg grad til at me som folk protesterar på det? Eller om me vil halde fram med å sove «tornerosesøvnen» vår til det vert for seint og det smell på norsk jord for alvor? For i ein krig kan slikt hende, og atomubåtulykker har hendt og kan hende på ny.

Opprusting og faren for krig: Verdas militerutgifter i rapport offentleggjort nyleg av sipri.org, viser at verdas statar brukte 1.917 milliardar dollar på «forsvar» i 2019. Med ei auke på 3,6 % som var den største sidan 2010. NATO-landa åleine brukte 1.039 milliardar dollar på det militere. Kan det seiast sterkt nok kor vanvittig prioritering av midlar dette er og kor farleg det er for freden?

Noreg ligg heilt i toppen i Nato-klassen når det gjeld forsvarsutgifter pr. innbyggjar, er det nok ikkje så mange som har fenge med seg: I 2019 hadde Noreg 1.384 dollar i forsvarsutgifter pr. innbyggjar. I dagens kronekurs tilsvarar det 11.473 kr. for kvar einaste nordkvinne/mann. Berre USA brukte meir. Hurra for Noreg som nestbest i Nato-klassen!
Vitjinga av dei 4 usanske bombeflya B1–B Lancer på Ørland flystasjon starta i mars. I tillegg har me no vitjinga av den reaktordrevne usanske ubåten, USS New Mexico, til sivil kai ved Tønsnes i Tromsø. Det vert fleire vitjinga og ubåtane kan ha atomvåpen ombord. Ingen veit dette sikkert fordi dei vert ikkje inspisert slik norske styresmakter kan, men dei vil ikkje. I april i år gjekk regjeringa inn for at det inngåast ein forsvarsavtale som opnar for usanske investeringar, soldatar og utstyr på fleire områder i Noreg. Avtalen gjev usanarane større spelerom på norsk jord og er endå ein spikar i kista til den norske basepolitikken, om avtalen vert vedteke. I så fall, farvel til sjølvstendig norsk basepolitikk! 

Det er mange som ikkje er klar over at Nord-Europas største marinebase ligg omlag åtte kilometer utanfor Bergen sentrum. I den tett befolka bydelen Loddefjord rustast det no opp militert for 350 millionar kroner, m.a. med nye «ubåtfasilitetar». Dette er innhylla i hemmeleghald av tryggleiksomsyn. Det gjer at kystbefolkinga er uvitande og uførbreidde på det som kan kome. Det same kan seiast om dei styrande i Bergen.

Dei som bur og arbeidar i Bergen Vest, tett på marinebasen Haakonsvern, lever med ein høgrisikofare, som no også i Tromsø. Dei folkevalde påstår at Nato-basen Haakonsvern gjev innbyggjarane tryggleik. Men fleire og fleire er redde for at Nato-medlemskapet og dei allierte atomubåtane gjev det motsette, utryggleik!

Ivar Jørdre

Først publisert i Sydvesten, 27. mai 2021

Posta under Imperialisme, nedrustning, Noreg - Norway, Vår globale verd | Merkt , , , , , , | Kommenter innlegget

Gjesteblogg: Uforsvarlig forsvar

To tidligere komitéer har slaktet Norges beredskap. Vi var ikke beredt på terror i 2011, ei heller på koronaens komme. I det store og hele er vi ikke særlig beredt i tilfelle ulykker, sammenbrudd, krig og konflikt.

Av Kari Elisabet Svare, medlem i Antikrigs-Initiativet

ATOMUBÅTHAVN I TROMSØ

 «Dagsnytt 18» 6. mai: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen syntes det er for liten militær tilstedeværelse i nord. Ei atomubåthavn i Tromsø må til. Alt er ivaretatt og under kontroll, forsikret han. -Alle involverte fagaktører, som skulle være involverte, er blitt det. -Hva med dem som bor i området, ble det spurt. Jodda, det hadde da vært folkemøte, den 3. mai. Engstelsen og motstanden fra Bodø-innbyggerne minimerte han til: «Noen er ikke helt fornøyde.» De lokale, som slapp til på skjermen, ville ha beredsskapsplaner før første ubåt la til kai. Det fikk de ikke. Men ingen nei-til-atomvåpenstemmer var invitert. Ei heller en eneste NATO-kritisk fredsrøst.

Garnisonen i Sør-Varanger. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret  (CC BY 2.0)

Helgemorgen nrk radio 8. mai: Denne gang uten Frank, men med Mads Gilbert, som sa: Det er totalt uansvarlig av norske myndigheter å benytte, ikke ei militær, men kommunal havn til permanent base. Behandlingstilbud for radioaktive skader er ikke på plass og ingen øvelser er gjennomført. Teknologi kan svikte. Blanding av sivile og militære funksjoner betyr brudd på Genevekonvensjonen. Under en militær konflikt blir Tromsø et bombemål. Det jobbes hverken seriøst eller grundig med beredskap. Norske styresmakter undervurderer og underkommuniserer farene. Og jeg legger til: Finnes det vern mot radioktiv stråling? Som dessuten har langvarige skadevirkninger.

BASE-POLITIKK OG BOMBEMÅL

Norsk Russlands-strategi er nedfelt i baseerklæringen av 5. mars 1949. Sovjetunionen reagerte negativt på at Norge ville bli NATO-medlem, hvorpå den norske regjeringa klokelig svarte at den hverken «ville medvirke til politikk som har aggressive formål eller åpne for fremmede makters stridskrefter på norsk jord.» Forsvaret endret sitt mandat i siste Langtidsplan fra «å utgjøre en krigsforebyggende terskel» til å «sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar». Medlemskapet hindrer oss visstnok ikke i å si nei til atomvåpen eller nekte amerikansk militærhavn i nord. Julie Wilhelmsen (Nupi) har uttalt at politikerne ikke behøver press fra USA, men er mer enn villige når det gjelder å virkeliggjøre amerikanernes ønsker. Hvor lydige har de lov til å være på våre vegne?

US-soldater på Værnes utløste kort debatt i 2016. Mannskapet skal rullere, og det som ruller er ikke fast, beroliget Solberg. Russerne var uenige, men hvem bryr seg om deres mening? Strikken strekkes, og nå er Bodø permanent ubåtbase.Likeledes vil fire flybaser snart være øremerka amerikansk militære. US-personell og deres kontraktører skal slippe skatter og avgifter, mens Norge har ansvaret for å beskytte og sikre installasjonene samt betale for leie av privat grunn ved øvelser. Årelange avtaler, full amerikansk bruksrett, myndighet og kontroll er håndfaste bevis på brudd med base-erklæringa. Politikerne fossror og påstår at basepolitikken består, men realitetene endres ikke ved å innføre ufarlige ord, og russerene har rett. Våre folkevalgte har forkastet fortidas fornuftige forsøk på balanse og spisser heller spenningsnivået.

En av de fire flybaser, Rygge, er allerede tatt i bruk og har beredskap døgnet rundt. I den amerikanske kongressens 2018-budsjett ble flystasjonen tildelt 10,3 millionar dollar. I tillegg skal Ramsund, Evenes og Sola bli såkalte «omforente områder.» «Ei gavepakke fra USA», i flg. regjeringa. Avtalen skal i første omgang vare i 10 år, med mulighet for forlengelse, gjeldende fra og med tidspunktet Stortinget godkjenner avtalen. Dette forventes å skje skje høsten 2021.

Hvor mange bombemål har vi etterhvert fått? I tillegg til lagring av krigsmateriell og flyplasser har det blitt etablert flere overvåkningsstasjoner i landet etter 2. verdenskrig. Ikke bare har Tromsø fått atomubåthavn. Fra før finnes en spionbase, halvveis sponset av amerikansk etterretning med 237 millioner dollar. «Romaktivitet i Norge er viktig for nasjonale behov og for å yte service til internasjonale klienter», står det på UDs nettside. Utbygging av basen ble applaudert som mulig millioninntekt. Ikke et ord om at byen bevisst er blitt satt på kartet og fungerer som dobbelt bombemål. Dessverre er norsk våpenindustri dypt involvert i amerikansk samarbeid og utvikler bl. a. fjernstyrte våpenstasjoner. Så lenge krigsindistrien ikke ansvarliggjøres, vil krigskappløpet fortsette.  

KRIGSSPIRALEN

Amerikanerne har planer for Norge mange år fram i tid. «Supplementary Defense Cooperation Agreement», det vil si en oppdatert avtale, ble undertegnet 16. april. Denne kommer i tillegg til Nato-medlemskapet. Havner USA i krigskonflikt, dras vi uansett rett inn, hjemme som borte. Vern av liv og helse gjelder kun korona, mens beskyttelse og forsvar av sivilbefolkninga snakkes bort. Opprusting i nord gavner bare amerikanske krigsmyndigheter, som for tida frykter russiske, nyutviklede, stillegående ubåter i Nord-områdende.  

«Vår sikkerhet avhenger av et et godt samarbeid med USA», hevder forsvarpolitikere, som hopper bukk over at vi parallelt forsterker et dårlige forhold til naboen i øst. At store militærøvelser nært grensa provoserer, er logisk. I år skal nye, omfattende militærøvelser gjennomførs nordpå, som under den kalde krigen, og ikke bare der.  

Om den pågående NATO-øvelsen i Romania skryter Stoltenberg: «Det viser hvordan vi mobiliserer og trener NATO-styrker og er  i stand til å plasserer dem ut over hele Europa.» Land behøver ikke være medlem for å velge/tilbys side i tidens fatale krigsspill. «Forenkling av gjennomfarten av tungt materiell over landegrensene i Europa gjennom harmonisering og forenklede prosedyrer for grensepassering er viktig», sier Frank Bakke-Jensen fornøyd i ei pressemelding.  

Storbrittanias utenriksminister er med på den vettløse «leken»: «Hele nasjonen kan være stolt av dedikerte menn og kvinner, som i mer enn seks måneder vil demonstrere for verden at Storbritannia ikke trekker seg tilbake», sier han og sender hangarskipet Queen Elizabeth til Stillehavet. Det er snakk om den største maritime troppeforflytningen på lenge. Sammen skal de vise kineserne muskler i en felles øvelse med Japan, India, Sør-Korea samt allerede utplasserte amerikanske tropper. Krigsmakta ypper på to kanter.  

Hvor mange lider av blind og fanatisk tro på at størst militær styrke og flest utspekulerte drapsmetoder betyr trygghet? Overser at NATO trapper opp, bygger basebelter mot Kina og Russland og benytter truende retorikk? Vi er fanget i en farlig og uhyre kostbar spiral. Fjorårets lock down førte til økonomisk nedgang. En rapport fra SIPRI forteller at verdens militærutgifter tross alt  økte. Samlet sum: 2.000 milliarder dollar. USAs budsjett ligger anslagsvis på 778 og Kinas på 252 milliarder. Amerika står for 39 % av verdens militærutgifter og Russland for 3,1 %. Kun få nasjoner, som Sør-Korea og Chile, valgte å overføre noe av militærbudsjettet til pandemitiltak. De fleste prioriterer krig framfor korona og levelige kår.

Saken om faste flybaser skal behandles i to Stortingsrunder. Som jeg har forstått må den først ut på høring. Det er snakk om suverenitetsavståelse. Et minimun bør være krav om 2/3-dels flertall. Jeg drister meg til å utfordre freds-organisasjoner og -personer. Hva med å dundre på digre fellestrommer? Skape et rush av høringssvar. Og utfordre Nrk i disse valgtider. Si at sikkerhetspolitikk  på agendaen samt fredsstemmer i større grad slippes til. Det verden mest av alt behøver er forøvrig storstilte fredsøvelser.  

Et lite sukk over livets rare overraskelser. Hvem skulle trodd at folkemakta våknet og markerte seg i fotballmiljøet?

Først posta på antikrigsinitiativet.no 23. mai

Posta under nedrustning, Noreg - Norway, Politikk&Samfunn | Merkt , , , , , , | Kommenter innlegget

Gjesteblogg: USA-baser – øker de Norges sikkerhet?

Av Fredrik S. Heffermehl, jurist, forfatter av «Medaljens bakside. Nobels fredspris – hundre års ubrukte muligheter» og medlem i Antikrigs-Initiativet. Kronikken sto på trykk i Klassekampen 29. mai med tittelen «Basepolitikk til besvær».

Fredrik S. Heffermehl. Foto: Eva Brustad

Den lange og kloke tradisjon fra Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli la vekt på lavspenning i forholdet til Sovjetunionen: ingen utenlandske baser i fredstid, tilbakeholdenhet med øvelser i nord og ingen atomvåpen i Norge eller våre farvann.

Utrolig nok har regjeringen Solberg brukt tankesmia RAND Corporation som konsulent om den fremtidige utviklingen av det norske militæret. Resultatene er sjokkerende. Den norske regjeringen har nylig inngått traktater av en helt ny art med USA, om overføring av kontroll over deler av norsk territorium som baser for amerikansk militært personell og utstyr. Områdene skal nyte immunitet og være underlagt USAs jurisdiksjon. Det tillates videre stasjonering av langdistanse bombefly i Midt-Norge, omfattende militære øvelser, atomdrevne ubåter med atomvåpen ombord skal få legge til kai i Tromsø havn. Dette gjør Tromsø til et lovlig bombemål i en krigssituasjon. Utenriksminister Søreide og militærminister Bakke-Jensen erklærer: ”Vår basepolitikk er uendret”. Dette er spinndoktor-norsk med et slikt forhold til sannhet og fakta at det betyr slutten på demokratiet slik vi kjenner det.

Pitufikk lufthavn (Thule Air Base) på Grønland, som Heffermehl skriver om i artikkelen

Den nye politikken utgir seg for å være nødvendige svar på et stadig mer aggressivt Russland. For meg ser det mer ut som det er USAs politikk å øke spenningen langs enda et avsnitt av Russlands vestgrense. Oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, advarer mot at Norge skal bli “en slagmark i en stadig mer eskalerende rivalisering mellom supermaktene.” Han etterlyser også en nødvendig politisk debatt. Planene om å motta amerikanske bombefly og atomubåter, ble offentlig kjent bare et par uker før anløpene faktisk skjedde, med en slik overrumpling får vi politikk uten demokratisk forankring.

Avtalene med USA gir oss det motsatte av trygghet. Basene vil gi økt spenning, de gir ingen garanti mot krig, men øker faren for misforståelser og tekniske uhell, og de skjebnesvangre konsekvensene om det blir krig. Mangel på beredskap mot pandemier har hatt enorme konsekvenser, men er bagateller i sammenligning med en atomkrig.

Regjeringen forsikrer at atomvåpen ikke tillates på Tromsø havn. Et slikt løfte ga også militærminister Johan Jørgen Holst i sin tid. Han forsikret at amerikanerne hadde avgitt løfte om at et marinefartøy som opererte i norske farvann, ikke hadde atomvåpen om bord. Da han til slutt ble presset til å fremlegge løftet i Stortinget, fantes det ikke. Løftet besto ikke av stort mer enn det utenriksministeren nå sier: amerikanerne er gjort kjent med norsk politikk i spørsmålet.

Viktigere er det å være klar over at USA ut fra sitt selvbilde og sin plass i verden ikke er til å stole på. Landet har et løsaktig forhold til lover, løfter og folkeretten. Våre folkevalgte bør sette seg inn i hva den danske journalisten Poul Brink avslørte gjennom ti år etter 1986. Som journalist i Danmarks radio avdekket han yrkesskader hos danske arbeidere på Grønland som fikk kreft fra stråling etter arbeid med å rydde opp etter et havarert amerikansk militærfly på USAs base på Thule, Grønland.

Brinks reportasje utviklet seg en kamp hvor myndighetene måtte drives fra skanse til skanse. Det verste var ikke at USA hadde brutt forutsetningene i dansk politikk, men at danske statsministere som Hansen og Krag i hemmelige avtaler hadde akseptert atomvåpen på dansk jord. Regjeringene hadde også forpliktet seg til å skjule sannheten for det danske folk. Det viste seg også at det sammen med baseavtalene var inngått hemmelige avtaler som fratok danske borgere deres rettigheter etter dansk lov.

Danske helsemyndigheter og Kreftregisteret måtte vedgå at statistikken som Brink hadde fått fra en ukjent varsler (lagt i hans postkasse), viste økt dødelighet blant arbeiderne. Like etter hevdet de det motsatte, altså at det ikke var funnet noen økt dødelighet. Brink greide da å grave frem at danske myndigheter hadde avgitt løfte om aldri å gi opplysninger som kunne skade USAs militærvesen og dets anseelse, eller utsette USA for erstatningskrav. Danske borgeres juridiske rettigheter viste seg altså å være opphevet i hemmelige avtaler.

Vi ser her igjen de farer for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som er uløselig forbundet med militærvesenet, ikke minst på grunn av alt hemmeligholdet. Kunne dette skje i Danmark, kan det selvsagt også skje her. På det militære område er ingen og intet til å regne med eller stole på. Brinks historie fins nærmere utdypet i min seneste bok, Medaljens bakside, der jeg har inkludert ham i oversikten over de som egentlig burde ha mottatt Nobels fredspris.

Den nye politikken er et hamskifte, og alle kort må på bordet. Vi er lite tjent med politikere som, lik de danske, i sin tro på sikkerhet ved militære midler er mer lojale mot USA enn mot egen befolkning. Militær opprustning, såkalt sikkerhetspolitikk, er noe av det farligste vi driver med. Vertslandsavtalene må avvises av Stortinget og i det minste utstå til etter høstens valg.  Sikkerhetspolitikken er det viktigste av alle politiske spørsmål, det er bokstavelig talt livsviktig at vi får en full gjennomtenkning og en ny, fri og åpen debatt her.  

From antikrigsinitiativet.no

Posta under nedrustning, Noreg - Norway, Politikk&Samfunn, Vår globale verd | Merkt , , , , , | Kommenter innlegget