Gjesteblogg: OM SLAVERIET. DET MODERNE.

OM SLAVERIET. DET MODERNE.

Foreign construction workers queue for buses back to their accommodation camp in Doha.

Foreign construction workers queue for buses back to their accommodation camp in Doha. Photograph: STR/EPA

I følge The Guardian kan så mange som 6500 fremmedarbeidere ha mistet liv siden starten av byggingen av anlegget i Quatar hvor VM i fotball vil finne sted i 2022. Det er i gjennomsnitt tolv arbeidsrelaterte dødsulykker i uken, siden byggingen begynte i desember 2010.
Påstanden fra The Guardian hviler på statistikk hentet fra ambassadene til de landene arbeiderne kommer fra: India, Bangladesh, Nepal, Sri-Lanka og Pakistan. Statistikken for hvert land finner du i artikkelen fra The Guardian:

https://www.theguardian.com/global-development/2021/feb/23/revealed-migrant-worker-deaths-qatar-fifa-world-cup-2022

I tillegg kommer dødsulykker som avisen ikke har fått statistikk om (arbeiderne fra Kenya, Filippinene).  
Komitéen som organiserer VM 2022 benekter omfanget av dødsulykker. Komitéen »beklager på det dypeste tragediene» og hevder å ha »etterforsket hvert tilfelle med sikte på å ta lærdom av det». Myndighetene i Quatar har en annen forklaring: det er kun 4% av dødsfallene blant indiske arbeidere som er forårsaket av arbeidsulykker. De øvrige dødsårsakene er bilulykker (10%), selvmord (6%) og …. naturlige årsaker (80%). Deres statistikk finner du også i The Guardian.   Talspersonen for den International Football Federation (FIFFA) glatter over det hele med å hevde at »antall ulykker på FIFFAs anlegg er svak sammenliknet med liknende byggeprosjekter i verden.» Vil de pårørende finne trøst i det?
Den siste tiden har vi sett markeringer mot fortidens slaveri, med krav om å rive ned minnesmerker over historiske personer.  
https://www.opprop.net/ta_ned_slavehandler-statuene_i_norge

Det er rimelig å forvente at de som vil rive ned Ludvig Holberg (og andre) fra pidestallen, vil nå stå i spissen mot det moderne slaveriet som vi er vitner til i Quatar og andre steder i verden.

Daniel Ducrocq

Posta under Kapitalisme, Politikk&Samfunn, Vår globale verd | Merkt , , , , | Kommenter innlegget

Sosialisme for dei rike og kapitalisme for alle dei andre i krisepakkane!


Fem selskaper deler nesten halvparten av koronastøtten

Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS har fått 46 prosent av tildelingene fra den nye kompensasjonsordningen. Resten deles av 2800 bedrifter.

Scandic Lerkendal, EM-hotellet.
OMSETNINGSFALL: Hotell- og reiselivsbransjen har blitt hardt rammet av koronakrisen, og er bransjen som har fått mest i koronastøtte. Blant dem som har fått mest støtte, er hotellkjeden Scandic.FOTO: OLE MARTIN WOLD / NTB

Fredrik KampevollJournalistPublisert 3. feb. kl. 08:05 – nrk.no

Nesten 900 millioner kroner er delt ut gjennom den nye kompensasjonsordningen fra staten, som åpnet 18. januar. Hele 402 av disse millionene har gått til kun fem selskaper: Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og seismikkselskapet PGS.

At noen får stikker av med en så stor andel av ordningen får SV til å reagere. De mener dette er selskaper som kunne hentet penger i markedet.

– I stedet for å bruke penger på selskaper som vil klare seg greit gjennom krisen, så vil vi innrette systemet slik at det redder de små og mellomstore bedriftene, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes
KRITISK: Kompensasjonsordningen gir for mye til de største aktørene, mener nestleder og næringspolitisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes.FOTO: JØRN INGE JOHANSEN / NRK

Verken Scandic, Hurtigruten, Color Line eller PGS har stilt til intervju, men har i stedet sendt skriftlige svar (se siste avsnitt).

Radisson Blu, som er kjeden Oslo Plaza er en del av, har ikke svart på henvendelsen.

Så mye har bedriftene fått

  • Scandic Hotels: 145,1 millioner kroner for september til desember.
  • Color Line: 92,3 millioner kroner for september tll desember.*
  • PGS Geophysical: 66,6 millioner kroner for september og oktober.
  • Hurtigruten: 65,1 millioner kroner for september og oktober.
  • Oslo Plaza: 32,9 millioner kroner for september til desember.

Det bedriftene fikk tildelt av den gamle kompensasjonsordningen, som varte fra mars til august, er ikke med i saken.

* Color Line inkluderer selskapene Color Line Transport, Color Line Cruises og Color Group.

Kan få 80 millioner i måneden

For få tilskudd til å dekke faste, unngåelige kostnader, må bedriften blant annet ha hatt et omsetningsfall på 30 prosent, som hovedsakelig skyldes koronapandemien. Større omsetningsfall og jo større faste kostnader, gir altså høyere utbetalinger (se faktaboks).

Maksbeløpet en bedrift kan få utbetalt fra kompensasjonsordningen er 80 millioner kroner for en tomånedersperiode.

– Vi vil senke maksgrensen for månedlige utbetalinger til 10 millioner. For beløp over dette, er det mer hensiktsmessig med statlige lån, sier Fylkesnes.

Fakta om kompensasjonsordningen

  • Tilskuddet kan ikke være høyere enn omsetningsfallet målt i kroner for perioden.
  • Størrelsen på tilskuddet beregnes ut fra en andel av foretakets faste, uunngåelige kostnader.
  • Hvor mye tilskudd foretaket kan få, kommer an på hvor stort omsetningsfall foretaket har hatt på grunn av koronapandemien.
  • Beregnet tilskudd under 5000 kroner per tilskuddsperiode tildeles ikke.
  • Maksimalt tilskudd for en måned er 80 millioner kroner.
  • For få tilskudd må bedriften blant annet ha hatt et omsetningsfall på 30 prosent som hovedsakelig skyldes koronapandemien.
  • Ordningen gjelder fra september 2020 og ut april 2021. Regjeringen har sagt at ordningen vil videreføres så lenge det er behov.

Forslaget om lavere maksbeløp og lån får støtte av Ragnar Torvik, som er økonomiprofessor ved NTNU.

– Hvis bedriftene skal de sitte med pengene når det er gode tider, mens staten skal betale når det er lav etterspørsel, da er vi inne på en veldig farlig sti.

Ragnar Torvik er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim.
OVERLEVER: Økonomiprofessor Ragnar Torviks mener at arbeidsplasser det er behov for etter krisen vil bestå, enten med nye eller gamle eiere.FOTO: THERESE LEE STØVER

Selv om det er mange arbeidsplasser i de store bedriftene, så må vi stille spørsmål om det er riktig pengebruk, mener professoren. Risikoen er at vi holder kunstig liv i arbeidsplasser som uansett blir borte etter pandemien. advarer han.

– For en del av selskapene, så vil hotellene og skipene være der gjennom krisen, slik at de arbeidsplassene vil bli berget uansett. Dersom det er behov for dem.

Taper mye

Også de store bedriftene er hardt rammet av korona, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

– Dette er bedrifter som har ansatte de gjerne vil ha i jobb og utgifter de må betale hver eneste måned. Det er klart at å få kompensasjon ikke er det samme som å ha en normal omsetning.

Regjeringen la opp til et tak på 50 millioner i måneden, før dette ble hevet til 80 millioner kroner i budsjettforliket med Frp. Stortingsflertallet med SV, Ap, Frp og Sp endret ikke dette da de sammen la frem krav til økonomiske tiltak i januar, minner hun om.

– Når det er sagt, så er det en grunn til at de største bedriftene får mest penger: Det er de som har de største tapene og det er de som har de fleste arbeidsplassene.

I tiltakspakken fra de fire opposisjonspartiene la SV ned et forslag om å senke grensen til 10 millioner kroner, men de fikk ikke gjennomslag for dette.

Næringsministeren besøker Meny Røa
FLERTALL: Tydeligvis har de ikke fått flertall på Stortinget for å redusere taket, sier næringsminister Iselin Nybø om SVs forslag om å senke taket for kompensasjonsordningen.FOTO: BERIT ROALD / NTB

Mener vi må se fremover

Enigheten mellom SV og Torvik stopper ved de store bedriftene. SV vil gi de små og mellomstore bedrifter mer i støtte, gjennom å dekke omsetningsfallet i stedet for faste, unngåelige kostnader.

Ordninger som gir mer penger jo mer omsetningen din faller, belønner ikke bedriftene som prøver å holde hjulene i gang, mener Torvik.

– Slike effekter må vi leve med i starten av en pandemi, men jo lenger pandemien pågår, jo større blir problemene. Da må vi tenke fremover om hvordan vi skal komme ut av krisen, og hvordan skal vi stimulere til verdiskaping og omstilling.

Det er en risiko med å være for sjenerøs, men målet med kompensasjonsordningen skal være å redde sunne selskaper, svarer Fylkesnes.

– Vi må bruke permitteringsordningene og lønnsstøtteordningen til å stimulere til aktivitet. Å få kompensasjonsordningen til å gjøre alt samtidig, det er veldig vanskelig.

Ser ikke for seg store endringer

Å kompensere omsetningsfall er vanskelig av to grunner, mener Nybø: enten gir du så mye at bedriftene går i pluss, ellers er dekningsgraden så lav av det ikke dekker de faste kostnadene.

– Så noen perfekt modell er vanskelig å finne.

Foreløpig varer kompensasjonsordningen ut februar, men regjeringen har varslet at denne vil forlenges. Nybø sier at ingen ordninger vil være perfekte, og at det kan komme justeringer.

– Der har vi også levert til Stortinget ulike ting vi jobber med. At vi får en helt ny ordning ser jeg ikke som realistisk, nå som Stortinget har fattet sine beslutninger.

– Avhengig av gode støtteordninger

Hurtigruten sier at de ikke har anledning til å stille til intervju. I en e-post skriver de:

– Siden vi er et stort selskap med mange arbeidsplasser, blir tallene for støtte også ganske store. Men totalt sett er ikke kompensasjonsordningen i nærheten av å dekke opp for inntektstapet, skriver de.

Hurtigrutene møtes i Trondheim
TAPER: Hurtigrutens omsetningen er ned med over 75 prosent, og selv med støtte taper de 130 millioner kroner i måneden, ifølge dem selv.FOTO: LINDA BJØRGAN / NRK

Scandic skriver i en e-post at de ikke ønsker å stille til intervju før etter 17. februar. I skriftlig svar siteres finansdirektør Snorre Moe:

– Vi står overfor en krevende omstillingsperiode de kommende årene, og er avhengig av gode støtteordninger og rammebetingelser for å klare dette på en god måte.

Begge selskapene understreker at de har hentet penger i markedet gjennom lån og aksjonærer.

PGS sier de har tatt omfattende grep for å tilpasse oss et dramatisk omsetningsfall og for å sikre tilstrekkelig likviditet.

– Kompensasjonsordningen har hatt betydning for vår evne til å håndtere denne situasjonen.

Les også:

Utleier var 55.000 i leieinntekter fra å miste 2 millioner i koronastøtte

Bjørvika Apartments har slitt med å få leid ut egne og andres leiligheter under koronapandemien, og fikk så vidt koronastøtte i fjor høst.25.2.2021 – Artikke

lUtleiere med tomme boliger får koronastøtte

Korona-støtte kan gjøre at investorer med mange leiligheter tjener på å la dem stå tomme i stedet for å selge, mener bankdirektør.17.2.2021 – Artikke

lKredittverdighet som Kongo: Fikk 284 mill. i koronastøtte

Kriserammede Petroleum Geo-services (PGS) gikk inn i koronakrisen med over 8 milliarder i gjeld, og har hittil fått 284 millioner kroner i krisestøtte fra staten.2.2.2021 – Artikkel

Posta under Kapitalisme, Noreg - Norway, Politikk&Samfunn, Vår globale verd | Merkt , , , , | Kommenter innlegget

Trøndelag som bombemål – Kva vert det neste?

Ønsker vi å gjøre Trøndelag til et militært mål?

26. FEBRUAR 2021 AV  HEGE BAE NYHOLT (Raudts 1. kandidat i Sør-Trøndelag)

F-16 jagerfly ved Ørland hovedflystasjon. Foto: RTB.

Vi kan ikke akseptere at Ørland, Trøndelag, Norge blir et potensielt mål for russiske angrep eller en brikke i drakampen mellom supermakter.

Rødt har i flere omganger hevdet at ved å tillate amerikanske bombefly på Ørlandet legger vi opp til en negativ invitasjon i retning Moskva.

I dag kan vi lese på NRK sine utenrikssider at det dessverre er nettopp slik øvelse med amerikanske bombefly oppfattes i Russland. Russiske myndigheter sier at de amerikanske bombeflyene i Norge er en alvorlig trussel for sikkerheten i nordområdene. B1-B Lancer er et strategisk angrepsvåpen, og kan bli brukt i innledende angrep. Flyene når enkelt både Moskva og Murmansk.

Regjeringen bidrar til å øke konfliktnivået når de godtar amerikanske bombefly på norsk jord. Militæreksperten Dmitrij Litovkin sier til NRK at de amerikanske flyene gjør Ørland til et mål for russiske atomvåpen.

Vi kan ikke akseptere at Ørland, Trøndelag, Norge blir et potensielt mål for russiske angrep eller en brikke i drakampen mellom supermakter.

Rødt Trøndelag har i dag, 19. februar, fremmet en interpellasjon til Fylkestinget 3.mars hvor vi foreslår at Trøndelag fylkeskommune krever at regjeringen stanser utplasseringen av B1-B Lancer strategiske bombefly på Ørland Hovedflystasjon.

Foto: Privat.
Hege Bae Nyholt Foto: Privat.

roedt.no/blogg

Posta under Europa, Imperialisme, nedrustning, Noreg - Norway, Vår globale verd | Merkt , , , , , , , , , , | Kommenter innlegget

Noreg er i «fanget» på USA, militert og ideologisk!

U.S. Air Force – Originally from http://www.af.mil; high resolution from https://timedotcom.files.wordpress.com/2014/06/854616.jpg
Rockwell B-1 Lancer heavy bomber

Den farlege norske spenningsdrivande militarismen aukar i takt. Noreg si tilknyting til USA-doktrinen om å halde på den globale dominansen, spesielt militert flyttast «me» stadig lenger inn i USA og Nato sine grep. Eit grep som kan verte katastrofal for Noreg som potensiell slagmark mellom ei desperat stormakt som kjenner seg hegemonielt truga av spesielt Kina, men og Russland, vår nabo i Aust. Den til no siste «spikaren i diplomatiet» er vitjinga av dei 4 usanske bombeflya B1–B Lancer på Ørland flystasjon. I Politisk kvarter, Nrk radio, 26. februar, argumentar Raudt leiar Bjørnar Moxnes mot Høgre om den veldig påfallande auke i usansk nærver militert på norsk jord. Høyr programmet her.

Ivar Jørdre

Posta under Europa, Imperialisme, Noreg - Norway, Politikk, samfunn, Vår globale verd | Merkt , , , , , , , , , , | Éin kommentar

Den globale ulikskapen – vert det revolusjon av det?

«Revolusjon?», akryl på lerret, 2005, Ivar Jørdre

Dei rike har vorte MYKJE rikare. Korleis kan det rettferdiggjeras? Og kva kan verte konsekvensane av ulikskap? Thomas Piketty har skreve bok. Høyr programmet i Verdibørsen, Nrk, her.

«Kapitalisten», olje på lerret, 62×44-cm, 2011, Ivar Jørdre

Den globale ulikskapen skapar også fascistiske og pre-fascistiske tendensar. Var USA under Trump og er USA no i tida etter, i eit pre-fascistisk stadie? Kan historiske døme vise kva som hender i USA no? Høyr HARDtalk i BBC World Service, historikaren Timothy Snyder snakkar om «lærdom frå historia».

Ivar Jørdre

Posta under Kapitalisme, Our global world, Politic&Society | Merkt , , , | Kommenter innlegget

Løydomsavgjering av Stortinget i 2016, gav regjeringa godkjent i å skrote basepolitikken – Og, i 2021 kjem bombeflya!

TRENING: Amerikanske marineinfanterister bruker truger for å komme seg fram under en øvelse i Porsanger i Finnmark tidligere i år.FOTO: INA NYÅS MOE/FORSVARET

Basepolitikken forsvant

Stortinget har i hemmelighet godtatt en viktig omlegging av sikkerhetspolitikken.

AvArne Strand

TIDL. SJEFREDAKTØR I DAGSAVISEN

DEBATT Publisert: 29. oktober 2016

Mandag kveld ble Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité informert om at regjeringen har sagt ja takk til et amerikansk ønske om å plassere 330 marinesoldater på Værnes i Nord-Trøndelag der amerikansk militærutstyr er forhåndslagret.

Bak lukkede dører takket og bukket representantene for orienteringen fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Dermed var baseerklæringen fra 1949 om ikke å tillate stasjonering av allierte styrker på norsk jord i fredstid, skrevet om i en håndvending.

Utenfor møterommet var det bare SVs Audun Lysbakken som hadde motforestillinger. Komiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap) lød som et ekko av Høyre-statsråden i forsvaret for å vrake viktige deler av baseerklæringen.

Forsvarsministeren påstår med krav på å bli trodd at stasjonering av 330 kampklare soldater fra U.S Marine Corps på norsk jord ikke er noe nytt. De kommer bare for å øve sammen med våre soldater. Amerikanerne er med i en rotasjonsordning og det er bare en prøveordning. Påstanden er like hul som den regjeringen i sin tid serverte befolkningen om at Norge ikke er i krig i Afghanistan.

Opposisjonens viktigste jobb er å gå regjeringen kritisk etter i sømmene på alle politikkens hovedområder. Dette gjelder også på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet. Ap og Høyre har i hele etterkrigstida stort sett hatt sammenfallende syn på hovedlinjene i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det har likevel ikke hindret de to partiene fra å være i tottene på hverandre om sikkerhetspolitikken. Ap må gjerne mene at det er riktig å stasjonere amerikanske soldater på norsk jord i fredstid. Men det er en unnlatelsessynd ikke å stille kritiske spørsmål om vi står foran en endring av vår basepolitikk. Og det går ikke an å begrave debatten i all hemmelighet i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.

Baseerklæringen fra 1949 var ment å berolige Sovjetunionen etter at statsminister Einar Gerhardsen, utenriksminister Hallvard Lange og forsvarsminister Jens Chr. Hauge fikk Norge inn i NATO. Alle Aps stats-, utenriks- og forsvarsministre har etter den tid slått ring om baseerklæringen. Dagens Ap er forpliktet til å være på vakt når statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren fra Høyre tukler med arven etter Gerhardsen, Lange og Hauge. Baseerklæringen var et signal til daværende Sovjetunionen om at Norge ønsket avspenning. Basen på Værnes er et signal om avskrekking. Den føyer seg inn i NATOs omringing av Russland med allierte styrker utplassert i Baltikum og Polen.

Ap-ledelsen vil ikke ha en opphetet sikkerhetspolitisk debatt ved starten på den lange valgkampen. Partiet gjør det for tida bra på meningsmålingene. Det kan være taktisk klokt å ligge lavt. Men ligger man for lavt for lenge blir man glemt av velgerne. Også i politikken er det noe som heter ute av øye, ute av sinn. Den beste politikken og den beste strategien er å si hva man mener til enhver tid.

Vi må utenfor Stortinget for å finne kritiske røster til forsvarsministerens omskrivning av baseerklæringen. NUPI-forsker Ståle Ulriksen kaller den amerikanske tilstedeværelsen på Værnes en hybrid, en mellomting mellom en fast militærbase og en avtale om regelmessige øvelser. Han sier til NTB at et nesten permanent nærvær av amerikanske soldater i Norge helt klart innebærer en endring i norsk basepolitikk.

Direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) sier til NRK at ordningen er en «grunnleggende endring» i norsk forsvarspolitikk. Det er nokså åpenbart et svar på den forverrede sikkerhetssituasjonen og det dårligere forholdet til Russland.

Det er trist at Stortinget ikke tar debatten i åpent stortingsmøte, men nøyer seg med å ta endringen i basepolitikken til etterretning bak lukkede dører. Når man undertrykker det som ikke lar seg undertrykke, er det noe galt med de politiske nervene. Stortinget har skaffet seg et problem.

Posta under Imperialisme, nedrustning, Noreg - Norway, Politikk, samfunn, Vår globale verd | Merkt , , , , , , , , , | Kommenter innlegget

Den katastrofalt dårlege norske omstillingspolitikken!

Norge bruker 4 milliarder krisekroner til grønt skifte: – Katastrofalt dårlig

SV mener fire milliarder krisekroner til grønn omstilling er for lite. – Det er tvers gjennom sløvt. Man sover i timen, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

OMSTILLING: Vindturbiner på Stord i 2017, før de ble fraktet videre fra Norge til havvindparken Hywind Scotland.Lars Melkevik, BT

Publisert: Publisert: 12. februar – e24.no

SV har fått svar fra Finansdepartementet på hvor mye av krisepakkene det siste året som har gått til grønn omstilling.

Svaret er 4,1 milliarder kroner i 2020 og 2021 til sammen, hvis man kun ser på den direkte støtten til grønne tiltak gjennom krisepakkene (se tabell).

Til sammenligning har regjeringens generelle støtteordninger til næringslivet i fjor og i år en prislapp på om lag 95 milliarder kroner. Regjeringen har også satt av over 100 milliarder kroner i form av låne- og garantiordninger.

SV mener det burde ha vært en mye høyere grønn andel i krisepakkene.

– Det er katastrofalt dårlig, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til E24.

LES OGSÅ

Oljebransjen varsler økte investeringer etter statens krisepakke

– Omfatter langt mer

«Å skape en grønn fremtid» var ett av syv punkter i regjeringens plan for å dra Norge gjennom coronakrisen.

Finansdepartementet sier i sitt svar til SV at dette punktet også viser til andre grønne tiltak fra regjeringen, ikke bare dem som er omfattet av krisepakkene.

«Omstillingen til et grønnere Norge omfatter med det langt mer enn de økonomiske tiltakene i møte med pandemien», skriver departementet.

– Kan bli helt akterutseilt

Fylkesnes peker på at EU har varslet en storsatsing på grønn omstilling i kjølvannet av coronakrisen, blant annet gjennom EUs Grønne giv (Green Deal). Ifølge SV har EU øremerket 37 prosent av sine krisepenger til grønne formål.

EU satser blant annet titalls milliarder kroner på hydrogen og batterier. Handelsblokken har også store planer innen bransjer som havvind.

– Her kan vi stå i fare for at det smis og bygges og etableres industri i hele vår nærregion, på områder hvor vi har spesielle forutsetninger for å lykkes. Vi kan bli helt akterutseilt, mens nabolandene setter opp farten enormt, sier Fylkesnes.

SV-nestlederen frykter at norsk næringsliv går glipp av muligheter når handelspartnerne bruker milliarder på det grønne skiftet.

– Det viser en form for katastrofal næringspolitisk inkompetanse som kommer til å hjemsøke oss i lang tid. Nå går togene, og vi står igjen på perrongen, sier han.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.Lise Åserud

LES OGSÅ

Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

– Betydelige deler til omstilling

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er ikke enig.

– Jeg vil forbeholde ordet «katastrofe» til virkelige katastrofer, sier Rotevatn til E24.

– Går for lite av krisepengene til grønn omstilling?

– Jeg mener svaret på det er at betydelige deler av krisepengene går til grønn omstilling, sier klimaministeren.

– Ikke bare investeringer i nye grønne prosjekter, men også penger som går til å opprettholde næringslivet. Du får ikke økt omstilling av å få en konkursbølge i næringslivet, sier Rotevatn.

Han påpeker også at regjeringens investeringer ikke er miljøskadelige selv om de ikke er øremerket grønn omstilling.

– Det å gi støtte til næringslivet står ikke i motsetning til å støtte grønn omstilling. Vi satser stort på grønn omstilling både gjennom krisepakkene og i det ordinære statsbudsjettet, inkludert vår satsing på CO₂-fangst og lagring, hvor staten bidrar med rundt 16 milliarder, og våre rekordhøye bevilgninger på om lag 32 milliarder til jernbane, sier Rotevatn.

LES OGSÅ

Vil bruke staten til å sikre industrivekst: – Det mangler en plan

Regjeringen støtter CO2-fangst og -lagringsprosjektet Langskip med nær 17 milliarder kroner. Prosjektet har en total kostnad på 25 milliarder. Her er Equinor-sjef Anders Opedal og olje- og energiminister Tina Bru (H) på en pressekonferanse om prosjektet før jul.vis merKjetil Malkenes Hovland, E24

Vil ha større satsinger

Fylkesnes etterlyste tidligere i uken en plan for økt omstilling. Industrigruppen Prosess21 foreslo mandag en forpliktende avtale mellom staten og industrien for å sikre nye grønne jobber, kutte utslippene og doble eksportverdien.

SV-nestlederen vil at staten skal hjelpe flere grønne sektorer i gang.

– Vi peker særlig på flytende havvind, batterier, fangst, lagring og bruk av CO₂, grønn skipsfart og bioindustri, sier han.

– Bare på batterier har to tog gått fra oss allerede gjennom disse IPCEI-prosjektene i EU, sier Fylkesnes.

Norge ble nylig med i IPCEI-samarbeidet om hydrogenprosjekter, men deltar så langt ikke i samarbeidet om batterier.

LES OGSÅ

Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060

– Tvers gjennom sløvt

SV-nestlederen mener det trengs grønne jobber for å erstatte oljejobber. Antallet oljeansatte kan avta med 4.000 til 6.000 i snitt per år fra 2025 til 2050, ifølge en rapport fra regjeringsutvalget «Norge til 2025», som viser til anslag fra SSB.

– Det jeg har problemer med er at det opereres med veldig liten skala i Norge, mens nabolandene tenker stort. Det er tvers gjennom sløvt. Man sover i timen, sier Fylkesnes.

– Vi har en svak politisk kultur for store satsinger i Norge for tiden. Vi lever av forfedrenes suksess. Vi sitter nesten sjokket og lammet og ser på at verden beveger seg, mens vi sitter og ser på.

LES OGSÅ

Verden har aldri brukt mer på grønt skifte: Investerte over 500 milliarder dollar i fjor

Har drysset ut milliarder

Rotevatn avviser at regjeringen gjør for lite med å løfte store satsinger, og peker på at det er gitt hundrevis av millioner til hydrogenskip, over to milliarder til havvindprosjektet Hywind Tampen og over 16 milliarder til CO₂-renseprosjektet Langskip.

– Jeg mener at vi i høyeste grad er på ballen. Det kommer nye hydrogenprosjekter nærmest hver uke som følge av Enova-støtte, statlige anbudskrav og EU-støtte. Jeg mener at det skjer mye bra, sier Rotevatn.

Han kommer også med et skattestikk til Fylkesnes.

– Så vil nok SV alltid ha større budsjettmidler enn andre partier, fordi de krever inn mer skatter fra næringslivet. Det hentes også ut av bunnlinjen hos bedriftene. Jeg tror de fleste i grønt næringsliv heller ville velge regjeringens grønne satsinger enn SVs statsbudsjett, sier Rotevatn.

LES OGSÅ

Rekordhøyt beløp i europeisk havvind: Skal bygge for 270 milliarder

– På et tog i fart

– SV mener blant annet at Norge burde vært med i IPCEI-ordningen for batterier, at satsingen på grønn omstilling er katastrofalt dårlig, og at togene går fra oss?

– SV vil gjerne at vi skal melde oss ut av EØS, men vil samtidig at vi skal delta i EU-programmer. De kan ikke gjøre begge deler samtidig, sier Rotevatn.

– Hvis du mener vi står igjen på perrongen på havvind, så har du ikke fulgt med. Vi bygger verdens største flytende havvindanlegg, og vi har utlyst områder for ny havvind. Vi er i høyeste grad på et tog i fart, sier statsråden.

LES OGSÅ

De skal vurdere Oljefondets klimarisiko

Publisert:Publisert: 12. februar 2021

Posta under Afrika, Asia, Europa, Kapitalisme, Klima, Latin-Amerika, Noreg - Norway, Vår globale verd | Merkt , , , , | Kommenter innlegget

Gjesteblogg: FRA VONDT TIL VERRE MED F-35

FRA VONDT TIL VERRE MED F-35

The F-35 Joint Strike Fighter (JSF) Lightning II, built by Lockheed Martin, takes off for its first flight on Joint Reserve Base Fort Worth, Texas, Dec. 15, 2006, during a test of the aircraft’s initial capability. The U.S. Defense Department and eight o ther allied countries have contracted Lockheed Martin as part of the JSF program, which was designed to maximize efficiency and minimize the life cycle, costs of a future multi-role fighter jet. (U.S. Navy photo by Mass Communication Specialist 2nd Class D. Keith Simmons) (Released)

Det blåser fortsatt friskt rundt F35s tekniske problemer, skriver mediekanalen BFM Buisness i en artikkel publisert 15.02.21.BFM Buisness viser til en rapport levert til USAs kongress av The Office of the Director, Operational Test and Evaluation (DOT&E). 
https://www.bfmtv.com/economie/le-f35-americain-affiche-toujours-des-defaillances-critiques_AN-202102150196.html

Rapporten fra DOT&E påpeker ti svakheter (»deficiences») klassifisert i kategori 1 av US Air Force, det vil si svakheter som kan »forårsake død eller alvorlige skader, tap eller skade av våpensystem, og begrense på en kritisk måte evnen til å forberede kamp eller stanse produksjon». Det tok to år for  produsenten å rette opp tre svakheter klassifisert i kategori 1.
I følge Flight Global har produsenten Lockheed Martin løst to tekniske problemer i 2019, men nye ble oppdaget i fjor, og 871 gjenstår.
https://www.flightglobal.com/fixed-wing/lockheed-martin-f-35-deficiencies-two-fewer-in-2020-871-issues-remain/141969.article

En annen analytiker av våpensystemet Bloomberg, avslører alarmerende problemer med flyets motorer. Varmeutviklingen forårsaker sprekker, noe som krever omfattende reparasjon av motorer. Som følge av dette, advarte Pentagone forsvarsdepartementet om at i verste fall »kan 20% av USAs F-35 stå uten motor frem til 2025».
https://www.bloomberg.com/news/articles/2021-02-10/air-force-cuts-back-exhibition-flights-on-new-f-35-engine-woes

Fakturaen vokser i takt med problemene og nærmer seg 1000 milliarder dollar.Hele kampflyprosjektet har fått kallenavnet »trillion-programmet». 
https://www.newswars.com/the-trillion-dollar-f-35-fighter-program-does-not-make-americans-safer/

Den norske regjeringens bestilling av F35 er budsjettert med 71,5 milliarder i 2017-kroner. Alt tyder på at regningen vil vokse med tiden.

https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/innsikt/kampfly/hva-koster-egentlig-nye-kampfly/id710435/

Vi husker daværende forsvarsminister Eriksen Søreide som undertegnet kontrakten med tusj på skroget av en F-35, et kampfly som flere våpenanalytikere allerede advarte mot å anskaffe. Ansvarlige for valg av F-35, i regjeringen og på Stortinget, vil neppe bli konfrontert av norske journalister med de kommende galopperende kostnadene. Så lenge kampflyet er produsert i USA, er alt i skjønneste orden i norske media.


Daniel Ducrocq

Posta under Imperialisme, Kapitalisme, nedrustning, Vår globale verd | Merkt , , , , , | Kommenter innlegget

The US War crime Bombing on Bagdad-Shelter 30 Years Ago!

This hideous act of US state terror and war crime bombing of Amiriyah in Bagdad, Iraq, 13. February 1991 – MUST NEVER BE FORGOTTEN!

More than 400 Iraqi civilians were killed that night, in what became the deadliest incident of civilian casualties caused by the United States in Iraq. This is still a small prosentage of the total number of atrocities in killing civilians in US wars in The Middle East, Afghanistan and Libya, and more..

The United States was responsible for the decision to target the Amiriyah shelter. By its own admission, the U.S. Department of Defense «knew the Ameriyya facility had been used as a civil-defense shelter during the Iran–Iraq War. Changes in the protected status of such a facility require warning, and Human Rights Watch notes that, «The United States» failure to give such a warning before proceeding with the disastrous attack on the Ameriyya shelter was a serious violation of the laws of war. (military.wikia.org)

Think about this when you read this comment from the f***ing four-star General Merrill McPeak in an Al Jazeera interview.just after the blast: “Civilian casualties happened, this was a legitimate military target, it was hit precisely, it was destroyed and put out of business – and there was very little collateral damage,” added McPeak, who puts the number of civilians killed at 250.

Read more of this perverse person further down in the article. This is an hideous example of a vocabulary of war criminals and from a socalled super power who acts like a global criminal thug!

Ivar Jordre

Amiriyah bombing 30 years on: ‘No one remembers’ the victims

Families continue fight for justice three decades after deadliest incident of civilian casualties caused by US in Iraq.

Sofia Barbarani, 13 Feb 2021 – aljazeera.com

a group of people that are standing in the dark: Iraqis visit the Amiriyah Shelter on memorial day, in remembrance of those who died in the American bombing that took place there in 1991 [File: Carolyn Cole/Los Angeles Times via Getty Images]© Iraqis visit the Amiriyah Shelter on memorial day, in remembrance of those who died in the American … Iraqis visit the Amiriyah Shelter on memorial day, in remembrance of those who died in the American bombing that took place there in 1991 [File: Carolyn Cole/Los Angeles Times via Getty Images]

Baghdad, Iraq – Thirty years have passed since Walid William Esho had to identify the charred remains of his mother in the back of a pick-up truck. The image is still seared in his mind.

On February 12, 1991, Esho – then 18 years old – drove his 45-year-old mother, Shonee Shamoan Eshaq, to public shelter number 25, a bunker in their western Baghdad neighbourhood of Amiriyah where families were taking cover from the US-led aerial campaign Operation Desert Storm, launched earlier that year. KEEP READING After Desert Storm: Iraq invades Kuwait (Part 1) After Desert Storm: US-led bombing of Baghdad (Part 2) After Desert Storm: Baghdad, and the aftermath (Part 3) Thirty years on, Iraq’s invasion of Kuwait still haunts region

Like most single men at the time, Esho left his mother at the shelter, which was mostly used by families. It was the last time he saw her alive.

In the early hours of February 13, a roar tore through the quiet neighbourhood when two laser-guided bombs slammed down on the concrete and steel structure, piercing the bunker’s roof and incinerating hundreds of civilians beyond recognition, including Eshaq.

“We recognised her because of her bracelet, her red coat and her ring,” said Esho. “I couldn’t believe it. I said, ‘It’s not her, it’s not her’,” he recalled from his home in France.

Eshaq was one of more than 400 Iraqi civilians killed that night, in what became the deadliest incident of civilian casualties caused by the United States in Iraq. Thirty years later, no one has been held accountable for the deaths, and survivors and family members say they have been forgotten by those they hold responsible.

‘Collateral damage’

Following the attack, the US defended targeting Amiriyah, claiming the shelter was a military command centre.

At the time, the US relied primarily on intelligence-gathering satellites, four-star General Merrill McPeak told Al Jazeera.

“With those, it’s rather difficult to separate out civilians from somebody wearing a uniform,” he said. According to the US, the bunker was constructed as an air raid shelter during the Iran-Iraq war and later converted into a military command and control centre.

“It never occurred to us that it was a place where civilians went to take shelter – we thought of it as a military bunker in which command and control facilities resided,” said McPeak, who was chief of staff of the Air Force during the Gulf War.

“Civilian casualties happened, this was a legitimate military target, it was hit precisely, it was destroyed and put out of business – and there was very little collateral damage,” added McPeak, who puts the number of civilians killed at 250.

McPeak maintains the US took “extraordinary measures” to keep the number of civilian casualties during the Gulf War at a minimum. “We should be getting accolades for this, not apologising for it,” he said.

But Human Rights Watch concluded in a report just months after the attack that allied forces had fallen short “of their duty to utilize means and methods of attack to minimize the likelihood of civilian casualties”.

While Amiriyah residents say some members of the Iraqi intelligence had been seen frequenting the building, families with children had also been going in and out of the bunker for weeks prior to the attack, giving the US-led coalition ample time to identify them as civilians.

When I reached the shelter I heard the screams of the people who wanted to get out. By 10am (that day,) the voices had stopped – no one was screaming.

FIKRA SHAKER, WHO LOST SEVERAL FAMILY MEMBERS IN THE BOMBING.

Fikra Shaker’s parents, sister and two young nephews hunkered down in the shelter every night for at least two weeks before the bombing. All six were killed on the night of the attack, but only the bodies of Shaker’s father and sister were recovered.

“No one expected to be targeted,” said 65-year-old Shaker sitting in the living room of her family home in Amiriyah. Shaker, then 35 years old, collapsed to the floor when her son, Hussam, told her of the death of her family members. “I knew they had gone [to the shelter] but I kept hoping they would survive.”

Around 7:30am on the day of the attack, Shaker, along with her son and husband, rushed to the shelter only to find flames and chaos. “When I reached the shelter I heard the screams of the people who wanted to get out,” she said. “By 10am the voices had stopped – no one was screaming.”

Foreign forces operate with impunity

For years following the attack, then-Iraqi President Saddam Hussein kept the collective memory of the bombing alive in a bid to vilify a country he would continue to be at war with for more than 10 years.

“The gruesome scenes of the charred bodies were on TV the following day and for years,” said Rasha Al Aqeedi of The Center for Global Policy. “On its anniversary, schools stopped regular class and commemorated ‘al Amiriyah shelter day’ with fiery anti-American speech and anthems.”

But the commemorations stopped after the 2003 US invasion of Iraq. And in a country where foreign forces are often seen to operate with impunity, Amiriyah became one in a long list of American attacks on civilians to go unpunished.

In December 2020, former President Donald Trump’s pardon of four American contractors convicted of killing Iraqi civilians in 2007 was met with anger, but no surprise, by the local population.

In 2005, US marines accused of killing more than 20 unarmed men, women and children in Anbar province were not held accountable.

More recently, the gains made against the ISIL (ISIS) armed group by the US-led coalition came at huge civilian cost but little accountability, compounding an already rickety relationship between US forces and Iraqi civilians.

For the survivors and the families of victims of the Amiriyah attack, it has been 30 years without justice.

“First, we need an apology from all the coalition forces who carried out the attack, then the acknowledgement of the crime and then compensation,” Shaker, who lost six family members, said.

I feel (the victims) have been forgotten, no one remembers them. No one knows who they are.

OMAR MAHMOUD, WHOSE HOME WAS DAMAGED IN THE STRIKE ON AMIRIYAH

Tareq Mandalawi of the Martyrs Foundation, an Iraqi government body, says steps are being taken to issue compensation packages for the families of civilians killed in the 1990s but did not elaborate on whether the victims of the Amiriyah attack would be included.

Beyond the call for remuneration and acknowledgement, the survivors of the bombing say they have been denied the space to mourn their loved ones.

Once a memorial museum with photos of the victims, the blast site was shut down after the 2003 US-led invasion of Iraq. Today the grounds of the shelter house a clinic and government offices, but the bunker remains closed to the public.

Not far from the empty shelter, a sculpture by artist Ala Basheer of a grimacing human face encased in stone and flames is the only visible memorial of the tragic event.

For the first time since 2003, Amiriyah is set to hold a memorial ceremony inside the shelter to mark 30 years since the killing. But for some, it is too little too late for the men, women and children who, Iraqis say, have been overlooked by the state.

“I feel [the victims] have been forgotten, no one remembers them,” said 36-year-old Amiriyah resident Omar Mahmoud, whose home was damaged in the attack. “No one knows who they are.”SOURCE : AL JAZEERA


RELATED

Listen to History Hour BBC, 13. February, piece: US «smart bombs» hit an Iraqi air raid shelterhttps://www.bbc.co.uk/programmes/p016tmg1/episodes/downloads

After Desert Storm: Iraq invades Kuwait (Part 1)

This is the first in a three-part series on Operation Desert Storm and the people who lived it.25 Jan 2021

After Desert Storm: US-led bombing of Baghdad (Part 2)

This is part two in a three-part series on Operation Desert Storm and the people who lived it.27 Jan 2021

After Desert Storm: Baghdad, and the aftermath (Part 3)

This is the final episode in a three-part series on Operation Desert Storm and the people who lived it.29 Jan 2021

Desert Storm through the eyes of an Iraqi reporter

As Iraq braced for war with the US, Iraqi AP reporter Salah Nasrawi was torn between journalistic duty and patriotism.20 Jan 2016

ALSO RELATED

https://en.wikipedia.org/wiki/Amiriyah_shelter_bombingAmiriyah shelter bombing – Wikipedia

The Amiriyah shelter bombing was an aerial attack that killed at least 408 civilians on 13 February 1991 during the Persian Gulf War, when an air-raid shelter («Public Shelter No. 25»), in the Amiriyah neighborhood of Baghdad, Iraq, was destroyed by the U.S. Air Force with two laser-guided «smart bombs» … Thom Yorke of Radiohead wrote the song «I Will» about the bombing, which …

https://military.wikia.org/wiki/Amiriyah_shelter_bombingAmiriyah shelter bombing | Military Wiki | Fandom

The Amiriyah shelter bombing was an aerial attack that killed more than 408 … on 13 February 1991 during the Persian Gulf War, when an air-raid shelter («Public … Iraq, was destroyed by the U.S. Air Force with two laser-guided «smart bombs«. … Scott Peterson, ««Smarter» bombs still hit civilians, Christian Science Monitor, …

http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/february/13/newsid_2541000/2541107.stmBBC ON THIS DAY | 13 | 1991: US bombers strike civilians in Baghdad

Local reports say two laser-guided precision bombs hit an air-raid shelter in the middle class district of Amiriya, five miles from the centre of the Iraqi capital. So far …

https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1991-02-13-mn-1295-story.htmlTragedy in Baghdad : 500 Killed in Shelter, Iraq Says; U.S. Calls …

13 Feb 1991  13, 1991 12 AM PT … The United States said the site it bombed was a bunker used as a military command center. … In Washington, Defense Secretary Dick Cheney said allied forces hit the bunker in Baghdad with two bombs.

https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1991-02-14-mn-1683-story.htmlRaid Kills Hundreds, Iraq Says : Claims Civilian Shelter Hit; U.S. …

14 Feb 1991  Raid Kills Hundreds, Iraq Says : Claims Civilian Shelter HitU.S. Calls It Military Site : Gulf War: Hussein … Americans say it was precision bombing of a command-and-control bunker. LAT Archives. Feb. 14, 1991 12 AM PT

.https://www.nytimes.com/1991/02/14/world/war-gulf-overview-iraq-says-us-killed-hundreds-civilians-shelter-but-allies-call.htmlWAR IN THE GULF: THE OVERVIEW; IRAQ SAYS U.S. KILLED …

14 Feb 1991  February 14, 1991, Section A, Page 1Buy Reprints … Two bombs dropped by American Stealth fighter-bombers destroyed … The Iraqi authorities said the structure had long been a civilian air raid shelterAmerican officials countered … Robert Maraj, Father of Nicki Minaj, Is Killed in Hit and Run, Police Say

https://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/longterm/fogofwar/archive/post021391_2.htmFog of War – Post Archive – Washingtonpost.com

Bombs Killed Victims as They Slept … recognition, some still smoldering — from the bombed-out structure where Iraqi civilians had taken shelter from U.S. raids.

.https://www.hrw.org/reports/1991/IRAQ291.htmMarch 6, 1991 – Human Rights Watch

6 Mar 1991  4 Finds That Shelter Was Protected From Attack Unless Warning Was … The bombing of the building — termed a civilian air raid shelter by Iraq, and a … two laser-guided bombs: the first reportedly hit the air vent of the facility, …

Posta under Imperialism, Our global world, Politic&Society | Merkt , , , , , , , , | Kommenter innlegget

Land-grab Protests in Indonesia Against Big Capital – A Never Ending Story!

‘Hungry’ palm oil, pulpwood firms behind Indonesia land-grab spike: Report

by Hans Nicholas Jong on 15 February 2021 – news.mongabay.com

  • Land conflicts in Indonesia escalated in 2020, with palm oil and pulpwood companies taking advantage of movement restrictions to expand aggressively, according to a new report.
  • These disputes have historically waned during times of economic downturn, but last year’s increase was driven by “land-hungry” companies, according to the NGO Consortium for Agrarian Reform (KPA).
  • Most of the conflicts involved palm oil and pulpwood companies, while infrastructure developments backed by the government were also a major contributor.

JAKARTA — Conflicts over land flared up across Indonesia in 2020, as Indigenous and rural communities tried to hold off pulpwood, palm oil and logging companies ramping up their expansion during the COVID-19 pandemic.

The flurry of activity came despite the economic slowdown wrought by the government’s response to the pandemic, and suggests the companies were taking advantage of the situation to lay claim to disputed territory, according to the Consortium for Agrarian Reform (KPA), an NGO that advocates for rural land rights.

In its year-end report, the KPA recorded 138 land conflicts between April and September 2020, up from 133 in the same period in 2019. The 2019 cases occurred during a strong economy, when GDP grew by 5.01%, while the 2020 cases were recorded during Indonesia’s first recession in two decades, when the economy shrank by 4.4%.

While the increase in the number of conflicts is small, it’s highly unusual, given that such cases decline during a weak economy as companies put their investment and expansion plans on hold, said KPA secretary-general Dewi Kartika.

For the whole of 2020, the KPA recorded 241 land conflicts involving 359 villages and spanning a combined area of 624,272 hectares (1.54 million acres). In 2008, during the last global recession, the KPA identified only 24 land conflicts across Indonesia, Dewi said.

“We concluded that there’s been large-scale land grabbing amid the pandemic,” she said at the launch of the report. She added that companies took advantage of the social-distancing measures imposed by the government, which restricted movement and prohibited gatherings such as protests that form a key component of rural land rights advocacy.

This is especially apparent in the plantation sector (primarily palm oil) and pulpwood and logging sector, generally referred to as forestry, which have long been associated with massive deforestation and land grabbing in Indonesia.

“A 200% negative economic downturn [in 2020] would have had no implication for these industries, especially the plantation and forestry sectors,” Dewi said. “Because [plantations and forestry], which have become a classic source of agrarian problems in Indonesia, actually had a significant increase [in conflicts in 2020].

“The plantation sector is very land-hungry,” she added, “and it often clashes with people’s settlements, agricultural lands and locals’ plantations.”

The disputes have also been deadly. Eleven people were killed, 19 experienced some form of physical violence, and 134 faced criminal charges. Nearly all were Indigenous people, farmers or activists.

“In terms of escalation of violence, this is ironic because we are currently faced with multiple crises due to the COVID-19 pandemic,” Dewi said. “Social distancing [measures] don’t prevent violence and are not effective in preventing violent and repressive actions on the ground.”

Auyu Indigenous peoples gather in protest in front of government offices in Boven Digoel district, Papua, Indonesia, where the Tanah Merah project is located. Image courtesy of Yayasan Pusaka.

Trouble on the farm

The conflicts center on rival claims to land, with local communities accusing big companies of taking over their communal or ancestral territory. The plantation sector accounted for most of these disputes, 122 cases in 2020, according to the KPA report, or a 28% increase over the previous year. In 101 of these cases, the companies were palm oil firms.

The forestry sector accounted for 41 conflicts in 2020, up from 20 in 2019. Together, these two sectors were at the heart of 69% of all land conflicts in Indonesia in 2020.

“This portrait of agrarian conflicts reminds us again that the system and practices of large-scale plantations in Indonesia have a lot of structural problems that are acute and systemic,” Dewi said. “This is evidenced by the fact that it’s not only in 2020, but the plantation sector has consistently contributed the largest number of agrarian conflicts in the past five years.”

She said plantation companies were able to get away with land grabbing thanks to favorable laws and regulations. Dewi noted that many of the plantation companies embroiled in conflict are also affiliated with major conglomerates, both Indonesian and foreign, as subsidiaries, suppliers or partners.

Among the associated conglomerates named in the KPA report are Indonesia’s Sinar Mas Group, Salim Group, Surya Dumai Group, Darmex Agro Group, Sampoerna Agro, Triputra, Gudang Garam, and Texmaco; Singapore-based Wilmar, First Resources, and APRIL; U.K.-based Unilever and U.K.-Dutch oil major Shell; U.S. commodity-trading giant Cargill; South Korean-Indonesian joint venture Korindo; Garyon Development and Vily Wood Investment of Hong Kong; and Japanese trading house Marubeni.

Many of the same companies are also linked to conflicts in the forestry sector, such asAPRIL, Sinar Mas, Marubeni and Texmaco, along with Indonesian state-owned forestry company Perum Perhutani.

“One of the companies that did the most violence with intensifying [conflicts] in 2020 is an affiliate of the Sinar Mas Group, done by its subsidiary in Jambi called PT Wirakarya Sakti [WKS],” Dewi said.

Residents of Lubuk Mandarsah village in the Sumatran province of Jambi have since 2007 been embroiled in a dispute over 2,000 hectares (4,940 acres) of ancestral land also claimed by WKS, which grows acacia to make wood pulp and paper. The villagers allege a litany of violations by the company last year, including in March, when WKS allegedly flew a drone to spray herbicide on the villagers’ crops.

That same month, the company filed a police complaint against one of the villagers, accusing him and other locals of encroaching on the company’s land. At the same time, the villagers said they faced intimidation by representatives from WKS, along with two unidentified people, to give up their land.

In April 2020, a soldier accompanying WKS personnel reportedly fired two warning shots in the presence of a farmer. And in September and December 2020, WKS reportedly bulldozed the residents’ farms, according to the KPA’s report.

“We noted that since the beginning of the pandemic in March until September, [WKS] often carried out eviction and land acquisition in a repressive manner against farmers in Jambi,” Dewi said. “So this needs attention from the Ministry of Environment and Forestry. We have complained multiple times to the ministry.”

She added that with the pulpwood industry continuing to be plagued by land conflicts, there’s an urgent need for reform.

“These companies’ practices have resulted in land monopoly by large-scale corporations,” Dewi said. “For example, the Sinar Mas Group controls more than 26,000 hectares [64,200 acres] of land in Jambi alone, resulting from land grabbing, manipulation of permit size, and violence.”

A labour union in Indonesia protesting with flags and posters that read “TOLAK OMNIBUS LAW” meaning “REJECT THE OMNIBUS LAW,” a term widely used among protesters. Image courtesy of Monitor Civicus/Wikimedia Commons.

Infrastructure push

Another factor in the high number of land disputes last year is infrastructure. Seventeen of the 30 infrastructure-related disputes center on projects that the government has promoted as being of “strategic national importance,” including airports, toll roads, dams and ports.

This infrastructure push is expected to be supercharged by a controversial slate of deregulation, known as the “omnibus law on job creation,” that parliament passed last year amid near-universal criticism.

Activists say the law favors business interests and sidelines rural communities and Indigenous peoples by, among other things, expanding the government’s power of eminent domain over areas that it designates as special economic zones, tourism zones and industrial zones. The omnibus law also limits opportunities for the public to have a say in approving infrastructure projects in a given area.

“In the future, it is projected that [land conflicts] will escalate because of the omnibus law,” Dewi said.

One “nationally strategic” project that’s expected to spark land conflicts is the “food estate” program, through which the government wants to establish large-scale agricultural estates across the country in a bid to boost domestic food production. Among the regions expected to become agricultural centers under this program are the provinces of North Sumatra and South Sumatra in the country’s west, Central Kalimantan on the Indonesian portion of Borneo Island, and East Nusa Tenggara and Papua in the east.

The government is currently prioritizing the program in Central Kalimantan and North Sumatra, with 168,000 hectares (415,100 acres) of potential areas identified in the former and 60,000 hectares (148,200 acres) in North Sumatra.

In South Sumatra, the government plans to establish food estates on 235,351 hectares (581,500 acres) of areas in nine districts and cities. In East Nusa Tenggara, 5,000 hectares (12,300 acres) of area will be converted into agricultural plantations in Central Sumba district. In Papua, the government is eyeing 2 million hectares (4.94 million acres) of estates in the districts of Merauke, Boven Digoel and Mappi.

“This program is very fast in its land acquisition process compared to the sluggishness of land provision for farmers,” Dewi said. “These farmers’ lands are small in size, whereas the consolidation for land procurement for food estates is very fast. The food estate program has become a new threat in the form of large-scale land grabbing because of land provision on such a large scale.”

Activists have also raised concerns over President Joko Widodo’s decision to put his defense minister, Prabowo Subianto, in charge of part of the program and enlist the military to assist, arguing that such a move raises the prospect of a security crackdown on civilian opposition to the program.

Prabowo is a former Special Forces commander implicated in the disappearance of pro-democracy activists in the late 1990s.

“What’s ironic is that this food estate program means that agrarian reform is once again not the main option to strengthen Indonesia’s agriculture and farmers’ capacity as the main food producers,” Dewi said. “What continues to be championed is food security through the corporatization of food, which entails the involvement of the military in land clearing and land acquisition.”

A woman faces the police at one of the protests in Kendari early this year. Image by Kamarudin for Mongabay.

‘Needs strong leadership’

Sugeng Purnomo, a deputy to the coordinating minister for politics, law and human rights, acknowledged that land conflicts are an ongoing problem in Indonesia. He said 60% of reports of conflicts reported to the ministry are related to land.

“This shows that agrarian conflicts continue to happen,” he said. “But if we want to compare it with data from 1998, we can’t do that because the backgrounds of the economic slump in 1998 and 2020 are very different.”

Surya Tjandra, the deputy minister for land and zoning, attributed the conflicts to the large disparity in land ownership between large companies and communities.

“Maybe we haven’t touched the issue of access to land ownership,” he said. “Why is it difficult to solve conflicts? Because it needs a very strong leadership.”

Surya said the administration would not be able to resolve all the cases by the time President Widodo’s second term ends in 2024, but could at least start building a foundation for a conflict-resolution mechanism.

“So our task is to prepare [the framework] first, and those who will execute it will be the next minister and deputy minister,” he said.

A group of activists concerned with Mount Slamet protested in July at the Banyumas council office against the Baturraden geothermal plant development over river pollution and deforestation. Photo by L. Darmawan/Mongabay-Indonesia

Role of the police

A recurring theme in land conflicts throughout Indonesia is the role of the security forces, which invariably side with companies against communities.

Arif Rahman, the director of sociocultural issues in the National Police’s intelligence department, refuted the notion that the police were doing the bidding of the companies. He said the police were merely doing their job of maintaining security amid often tense situations, and that any law enforcement action against Indigenous groups, small farmers, protesters and activists shouldn’t be perceived as a “criminalization” effort.

“The perception of the police being not neutral depends on who sees it,” he said. “Actually the police is neutral because we side with the law, but people who feel abused and wronged perceive the police as being not neutral.

“The police will secure whoever has legal [rights to the land],” Arif added. But, he said, Indonesians “don’t have a good understanding of the law, and thus they often deem the law to not exist, to not be fair or on the side of the common people.”

Arif called for addressing the lack of clarity in land ownership. Dewi criticized this view of upholding property rights without considering a range of other factors .

“If the perspective is only based on the legality of land ownership, then it’s very dangerous because there are many farmers, villagers and peasants who have not been recognized [by the government] for decades,” she said. “This view is what causes many evictions, because from the very beginning, people’s lands aren’t being registered [by the government].”

To address land conflicts in a meaningful way, some of which have simmered for decades, will require more than a one-size-fits-all solution, Dewi said.

“There needs to be a paradigm shift to see people’s rights to their lands and correct the concept of state-owned lands that has been corrupted,” she said. “And also to correct the way the government and security officers deal with agrarian conflicts on the ground.”

Banner image: A group of locals from Wawonii island protests demanding the cancellation of mining permits on the island, located in Indonesia’s Southeast Sulawesi province. Image by Kamarudin/Mongabay Indonesia. 

Article published by Hans Nicholas JongagribusinessAgricultureBusinessConflictCorporationsCOVID-19EnvironmentHuman RightsIndigenous CommunitiesIndigenous GroupsIndigenous PeoplesIndigenous RightsLand RightsOil PalmPalm OilPlantationsPulp And PaperResource ConflictSocial ConflictViolence

See also: https://ivarjordre.wordpress.com/indonesia-and-the-pacific/

Posta under Asia, Climate Change, Environment, Our global world, Politic&Society | Merkt , , , , , , , , | Kommenter innlegget