Oljefondet og andre selskap har «råtne» investeringar i Q!

Oljefondet har investert milliarder i hotellkjede som får Qatar-kritikk

Det kommer frem i en fersk rapport. DNB sier de har solgt seg ut av samme selskap fordi de frykter brudd på menneskerettighetene.

QATAR: Hotellkjeden Accor skal ha brukt underleverandører der de ansatte levde under kritikkverdige forhold. På bildet ser vi selskapets hovedkvarter i Frankrike, samt noe av dokumentasjonen fra Qatar.FOTO: YVES FORESTIER/DOKUMENTAREN «QATAR-VM: SKITTENT SPILL» / ©YVES FORESTIER/ALKAMA

I en ny rapport som NRK har fått tilgang til, blir det avdekket at oljefondet og flere norske banker har investert store summer i hotellkjeden Accor Hotels, som er etablert med flere hoteller i Qatar.

Rapporten er bestilt av Fair Finance International

. Framtiden i våre hender og Amnesty International har bidratt i arbeidet.

– Sjokkerende, sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender, om innholdet.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.FOTO: DAVID SKOVLY / NRK

Rapporten peker på hvem som er involvert i eller som finansierer bygg-, anlegg- og hotell-bransjen i Qatar.

Flere store norske aktører som Statens pensjonsfond utland (kjent som Oljefondet) og de største bankene her i landet står på listen.

Oljefondet sier til NRK at de ikke er enig i kritikken som nå kommer mot dem.

De som har skrevet rapporten, mener likevel at selskapene ikke har gode nok rutiner for å sikre seg mot menneskerettighetsbrudd.

Anja Bakken Riise i Framtiden og John Peder Egenæs i Amnesty går gjennom den ferske rapporten.FOTO: DAVID SKOVLY / NRK

VM-hotell for supportere

Accor er en av de største hotellkjedene i verden, og spiller en viktig rolle under fotball-VM. De kom i fokus i den franske dokumentaren «Qatar-VM: Skittent spill» som nylig ble vist på NRK.

Qatar har inngått en gullkantet avtale med kjeden om at hotellene skal administrere leilighetene som skal huse fotballsupporterne under VM.

Kontrakten omfatter utleie av 60.000 rom, villaer og leiligheter til de tilreisende under fotball-VM.

Statens pensjonsfond utland har en eierandel i selskapet verdt nærmere 1,3 milliarder kroner. I rapporten står DNB oppført med aksjer verdt over 223 millioner kroner.

Storebrand, Danske Bank og KLP har også eierskap i selskapet.

Dette vil si at flere norske kunder i disse bankene kan ha dette selskapet som en del av sin pensjonssparing.

Fakta om Qatar-rapport

Ifølge rapporten, som har sett på Oljefondet, KLP, Nordea, DNB, Danske Bank og Storebrand i sin Qatar-undersøkelse, har følgende norske selskaper investeringer i Accor.

  • Danske Bank: 1
  • DNB: 21
  • Oljefondet: 122
  • KLP: 2
  • Nordea: 0
  • Storebrand: 4

(Tallene er i millioner dollar)

Rapporten, som Framtiden i våre hender og Amnesty International har bidratt til, ser på hvilke finansinstitusjoner som er involvert i eller som finansierer bygg-, anlegg- og hotell i Qatar.

Rapporten har sett på disse åtte internasjonale hotellkjedene:

Mariott International, Hilton Hotels & Resorts, InterContinental Hotels Group, Hyatt Hotels Corporation, Accor Group, Millennium & Copthorne Hotels Limited, Kempinski Group og Minor Hotels.

Rapporten har også sett på disse åtte selskapene innen byggbransjen:

Vinci, Larsen & Toubro, China Railway Construction Corporation Limited, Bouygues Construction, Hyundai Engineering & Construction, Webuild, PORR Group and Besix and Construct.

Dokumentar: Arbeidere lever under primitive forhold

10 prosent av hotellselskapet Accor eies av Qatar selv, ifølge den franske dokumentaren.

I dokumentaren kommer det også frem at arbeiderne som er ansatt hos en av underleverandørene til Accor-gruppen, lever under det som blir beskrevet som svært primitive og kritikkverdige forhold.

Dokumentaren viser blant annet hvordan arbeiderne lever under helt andre forhold enn hva som skal være standarden i Qatar.

Arbeidere omtaler det som at de lever i en «slavelignende tilværelse».

Mennene som skal jobbe som vakter under fotball-EM, spiser kveldsmat i selskap med kakerlakker.

Les også:Journalist brukte skjult identitet – avslørte lovbrot

Direktør i Accor Hotels, Sébastien Bazin, sa i juni i fjor følgende om forholdene i Qatar:

– Jeg har hørt mye kritikk av Qatar, men ikke sett noen bevis. Vi skal gjøre alt for at kritikken skal stilne. Jeg er ikke naiv, sier han i dokumentaren.

NRK har også vært i kontakt med den franske hotellkjeden. De avviser kritikken i en e-post, og skriver at de tar «menneskerettigheter veldig alvorlig og overvåker alle potensielle problemer nøye».

Skjermdump fra dokumentaren Qatar-VM: skittent spill

DNB: Besluttet å selge seg ut

Norges største bank, DNB, opplyser til NRK at de nylig har solgt sin andel i selskapet.

– Har deres salg av andeler i Accor noe med Qatar å gjøre?

– På bakgrunn av informasjon, fra flere kilder, som har kommet frem i senere tid, besluttet vi å selge oss ut, sier Lise Børresen, leder for ansvarlige investeringer i DNB Asset Management.

– Er det snakk om informasjon om Qatar?

– Vi hadde en liten indirekte eksponering i selskapet via internasjonale indeksfond, og solgte oss ut på bakgrunn av opplysninger om at selskapet har en forhøyet risiko for å indirekte eller direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og/eller arbeidstakerrettigheter i Qatar, svarer Børresen.

Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise sier hun mener dette viser at norske investorer ikke har god nok kontroll over sine investeringer.

– Jeg er dessverre ikke overrasket. Amnesty og andre har i flere år advart mot praksisen i Qatar. Dette er en katastrofe vi har sett utfolde seg, sier hun.

– Jeg tror det er nyttig om disse norske finansinstitusjonene ser på hvilken rolle de har spilt i oppbyggingen til dette verdensmesterskapet i Qatar, sier Bakken Riise.

Accor skriver til NRK at de ikke kan se at deres tilstedeværelse og hotellutbygging i Qatar bidrar til en økt risiko for brudd på menneskerettighetene.

Døde migrantarbeidere, grønnvasking og en omstridt herrelunsj i det franske presidentpalasset – hvordan i all verden fikk Qatar kjøpt fotball-VM? Dokumentaren gir oss blant annet et innblikk i arbeidernes hverdag som ansatt i Accor.

– Ikke enig i kritikken av fondet

Ifølge rapporten har Statens pensjonsfond utland en eierandel verdt nærmere 1,3 milliarder kroner i selskapet.

Totalt har Statens pensjonsfond utland investeringer i selskap i anlegg- og hotellbransjen med en eller annen tilknytning til Qatar på til sammen 34 milliarder kroner, ifølge rapporten.

Statens pensjonsfond utlands eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho sier til NRK at «rapporten beskriver svært kritikkverdige arbeidsforhold, og det er viktig at FIVH

 og Amnesty setter søkelys på dette».

– Samtidig er vi ikke enige i kritikken av fondet, sier hun.

Ihenacho sier de har klare forventninger om at selskapene de investerer i respekterer menneskerettighetene.

– Dette omfatter både anstendige arbeidsforhold og grunnleggende arbeidstakerrettigheter, sier hun videre.

– Vi har fulgt med på informasjonen som har kommet om arbeidsforholdene i enkelte sektorer i Qatar de siste årene, og vi har fulgt dette opp i eierskapsarbeidet.

Hun trekker frem selskapet Vinci som et eksempel. Et selskap der Statens pensjonsfond utland også har gjort investeringer.

– Vi har hatt dialog med selskapet om deres arbeid for å håndtere risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter i Qatar, og spesifikke tiltak selskapet har iverksatt. Vi har hatt møter med både styret og ledelsen om dette.

– Et annet eksempel er hotellkjeden Hilton, hvor vi har hatt dialog om hvordan selskapet håndterer menneskerettighetsrisiko i konflikt- og høyrisikoområder, påpeker hun.

Oljefondets fulle tilsvar

  1. Hva tenker dere om rapporten og det som kommer frem i den?

Rapporten beskriver svært kritikkverdige arbeidsforhold, og det er viktig at FIVH og Amnesty setter søkelys på dette.

Samtidig er vi ikke enige i kritikken av fondet. Som investor har vi klare forventninger til selskapene vi er investert i om å respektere menneskerettighetene, inkludert arbeidstakeres rettigheter. Dette omfatter både anstendige arbeidsforhold og grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

Vi følger opp forventningene gjennom selskapsdialog og stemmegiving. Vi har fulgt med på informasjonen som har kommet om arbeidsforholdene i enkelte sektorer i Qatar de siste årene, og vi har fulgt dette opp i eierskapsarbeidet.

Et eksempel er Vinci – hvor vi har hatt dialog med selskapet om deres arbeid for å håndtere risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter i Qatar, og spesifikke tiltak selskapet har iverksatt. Vi har hatt møter med både styret og ledelsen om dette.

Et annet eksempel er hotellkjeden Hilton, hvor vi har hatt dialog om hvordan selskapet håndterer menneskerettighetsrisiko i konflikt- og høyrisikoområder.

Samtidig har Etikkrådet sett på dette i sitt arbeid. Etikkrådet er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i tråd med de etiske retningslinjene og gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper.

På bakgrunn av anbefaling fra Etikkrådet, ble selskapet G4S utelukket i 2019 på grunn av uakseptabel risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter i Qatar og Emiratene.

  1. Har dere oversikt over hvor mye av deres investeringer, blant annet i Hilton, Vinci og Marriott, har direkte tilknytning til prosjekter i Qatar?

Vi har blant annet informasjon om hvilke markeder selskapene opererer i, inntektsstrømmer, leverandørkjeder osv. I tillegg har vi jevnlig dialog med sivilsamfunnet, inkludert menneskerettighetsorganisasjoner i Norge og rundt om i verden, som har ekspertise og informasjon om lokale forhold. Det er viktig informasjon som vi kan bruke i våre risikoanalyser og eierskapsarbeid. Rapporter fra sivilsamfunnet og nyhetsbildet flagges også løpende som en del av vår daglige risikoovervåkning.

  1. I 2018 står det at Etikkrådet deres konkluderte med at det ikke var risiko for menneskerettighetsbrudd blant deres investeringer i Qatar, men også generelt i hotellindustrien der nede. I årene som har fulgt har det jo vært en rekke medieoppslag og ikke minst rapporter som blant annet belyser at hotellindustrien er blant verstingene i klassen på akkurat dette. Hva har dere gjort i etterkant av denne undersøkelsen i 2018?

Vi kan ikke uttale oss om Etikkrådets vurderinger.

Når det gjelder fondet, så har menneskerettighetsbrudd knyttet til bygge- og hotellindustrien i Qatar kommet opp som en del av vår løpende risikoovervåking. Vi har sett på data og offentlig informasjon om selskapene som opererer i disse sektorene, og vi har også sett nærmere på rapporter som særlig har satt søkelyset på arbeidsforholdene i Qatar. Vi har vurdert selskapenes håndtering av risiko for arbeidsrettigheter, og fulgt dette opp i eierskapsarbeidet vårt.

I sommer kom vi også med nye forventninger til selskapers forvaltning av humankapital, som kommer i tillegg til våre forventninger om menneskerettigheter. Vi mener at selskapene bør sørge for trygge arbeidsforhold, og at de bør ha strategier og planer for å investere i og ivareta arbeidere, også kontraktsarbeidere og andre arbeidere i selskapets verdikjede. Framover vil vi fortsette å følge med på selskaper som i stor grad bruker kontraktsarbeidere og migrantarbeidere.

  1. Blant annet har det jo i ettertid blitt vist frem at ting har blitt «sminket» over for å få ting til å se bedre ut enn de er der nede. Har intervjuene med disse 20 personene blitt revidert?

Disse undersøkelsene ble gjort på oppdrag for Etikkrådet, og det er derfor mer naturlig at Etikkrådet svarer på dette.

  1. Hvor nøye sjekker dere at deres investeringer ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd, blant annet i Qatar? Hva gjør dere for å forsikre dere?

Fondet overvåker kontinuerlig om selskapene i porteføljen møter våre forventninger når det gjelder menneskerettigheter. Vi har i hovedsak tre tilnærminger:

  • forhåndsfiltrering (avstå fra å investere i selskaper grunnet risikovurderinger)
  • årlige aktsomhetsvurderinger
  • vår daglige risikoovervåkning som fanger opp hendelser og gjør tematiske analyser av enkelte markeder og bransjer.

I disse vurderingene baserer vi oss på data om risiko på markeds- og sektornivå, og vi vurderer risiko knyttet til forretningsmodeller som kan ha iboende menneskerettighetsrisiko, for eksempel utstrakt bruk av kontrakts- og migrantarbeidere. I tillegg ser vi på medieomtaler og rapporter fra sivilsamfunnet.

Selskaper som kommer opp i vår overvåking, kan vi følge opp gjennom selskapsdialog og stemmegivning.

Når det er sagt, så er fondet investert i over 9000 selskaper i 70 markeder. Det er klart at det finnes selskaper som ikke respekterer arbeidstakeres rettigheter til enhver tid, og dette kan være særlig utfordrende i noen markeder. Vi ønsker derfor å være en aktiv eier over tid, og vil bruke vår innflytelse til å påvirke selskapene.

  1. Har dere på noe tidspunkt vurdert å trekke dere ut av disse investeringene på grunn av det som har kommet frem om disse menneskerettighetsbruddene i Qatar?

Utgangspunktet vårt er å være en eier og utøve aktivt eierskap. Det er likevel noen selskaper vi ikke ønsker å være investert i. Nedsalg kan være hensiktsmessig dersom fondet anser selskapet for å ha særlig høy langsiktig risiko, der investeringene ikke er betydelige, og der aktivt eierskap ikke anses som et egnet virkemiddel. I 2021 solgte vi oss ut av 52 selskaper som følge av risikovurderinger knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. I 29 av sakene var uakseptable arbeidsforhold en vesentlig grunn. Vi anså risikoen for fremtidige menneskerettighetsbrudd som høy.

Når det gjelder utelukkelser på etisk grunnlag, er det Etikkrådet som er ansvarlig for å overvåke porteføljen og vurdere om det er uakseptabel risiko for brudd på menneskerettigheter. Ett eksempel er G4S som ble utelukket i 2019 på bakgrunn av risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter i Qatar og Emiratene.

  1. Kan dere sende oss denne rapporten fra 2018?

Nei, det er Etikkrådets rapport.

8) Amnesty og Framtiden i våre hender kritiserer dere for å være så lukket i denne saken. I en sak som har fått så mye oppmerksomhet som Qatar-VM, ville ikke dere vært tjent med mer åpenhet i en sak som dette?

Vi ønsker å være så åpne som mulig, og vi har allerede delt mye informasjon med Amnesty og FIVH om hvordan vi arbeider.

Samtidig er det ikke alt vi kan være åpne om da vi må vise skjønn rundt enkelthendelser og dialogen med enkeltselskaper. Dette er også investeringsbeslutninger.

Etikkrådets tilrådninger blir publisert.

  1. De peker blant annet på at det er mange ting som ikke «når opp som tvangsarbeid», men som likevel er overgrep og er alvorlig. Deriblant arbeidere som ikke får lønn i tide og som har ekstremt lange dager. Er dette noe dere har sjekket opp i?

Vi er enige med FIVH og Amnesty at det er alvorlige forhold utover det som er tvangsarbeid.

Som eier har vi klare forventninger om at selskaper skal respektere grunnleggende menneskerettigheter. Å følge arbeidsrettighetslover og å sikre trygge arbeidsforhold er en del av dette.

Fondet globalt investert i selskaper i 70 markeder. Selv om vi har klare forventinger, betyr ikke det at alle selskaper følger disse til enhver tid. Derfor vil vi fortsette å bruke vår innflytelse for å påvirke selskapene over tid.

Vi diskuterer forventningene våre med selskapene direkte. Så langt i 2022 har vi diskutert humankapital på 398 selskapsmøter og menneskerettigheter på 104 møter.

  1. De peker også på dere som en viktig «rollemodell» for andre finansinstitusjoner, og at om dere da er åpen om blant annet krav til de selskapene dere investerer i, kan det få andre til å følge i samme spor. Hva tenker dere om deres rolle som forbilde i en sak som dette?

Det er viktig for oss å forvalte fondet på en ansvarlig måte i henhold til det mandatet vi har fått. Våre forventninger om menneskerettigheter og grunnleggende arbeidsrettigheter står sentralt her, og vi følger opp dette aktivt gjennom eierskapsarbeidet.

  1. ACCOR – Hvilken jobb er gjort for å kontrollere denne investeringen?

Vi har fulgt med på dette selskapet og andre selskaper som en del av vår kontinuerlige risikoovervåking av porteføljen.

Etikkrådet: – Betydelig risiko

Statens pensjonsfond utland har et eget, uavhengig etikkråd som vurderer om fondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene til fondet.

De innrømmer til NRK at det helt sikkert er selskaper som Statens pensjonsfond utland har investert i som på ulike vis er knyttet til brudd på arbeidstakerrettigheter, inkludert tvangsarbeid.

Det skriver de i en e-post til NRK.

– I enkelte deler av verden er dette en innebygget betydelig risiko. Vi har funnet indikasjoner på tvangsarbeid hos de fleste selskapene der tvangsarbeid har vært fokus for undersøkelsen, sier Etikkrådets leder Eli Ane Lund.

– Den vanskelige vurderingen for Etikkrådet er å trekke grensen for utelukkelse i lys av at terskelen for utelukkelse skal være høy, sier hun videre.

Lund innrømmer at de ikke har full oversikt over alle de 9000 selskapene i porteføljen, men at de prøver å foreta egne sektorundersøkelser.

– Likevel er det klart at mye kan gå under radaren vår, sier Lund.

Pandemien har også gjort det vanskelig for å undersøke saker på vanlig måte, opplyser hun. Undersøkelsene deres har i stor grad vært basert på arbeid som er gjort av konsulenter som reiser til landene og snakker med arbeiderne.

– Siden pandemien har vi prioritert saker som kan vurderes på grunnlag av informasjon som er offentlig tilgjengelig. Tvangsarbeidssakene i Qatar faller sjelden i den kategorien, sier hun.

Slik svarer Etikkrådet i Oljefondet:

Kommentarer fra Etikkrådets leder, Eli Ane Lund.

– Hvordan jobber dere for å kontrollere investeringene til Oljefondet?

– Ettersom det er over 9000 selskaper i fondet, er det en viktig oppgave å holde oversikt. Ettikkrådet fanger opp saker på flere måter. Vi har et system for porteføljeovervåkning der et konsulentselskap løpende fanger opp hendelser knyttet til selskapene i fondet. De baserer seg på åpne kilder som medier, sivlisamfunnsorganisasjoner, internasjonale organisasjon etc. Etikrådet får en rapport annenhver måned med de alvorligste hendelsene som typisk kan inneholde informasjon om 150 selskaper hver gang. Vi gjøre selv et utvalg av disse selskaper som vi vil se nærmere på blant annet basert på normbruddets omfang, tilknytning til selskapet og den fremtidige risikoen. Etikkrådet gjennomgår også på eget initiativ enkelte områder der risikoen for normbrudd anses som høy. Da bruker rådet ofte konsulenter for å skaffe informasjon om forhold som det ikke er rapportert om i mediene. Etikkrådet får også av og til tips om saker rådet bør se nærmere på.

– Når vi har besluttet å utrede en sak videre, består mye av arbeidet i å dokumentere forholdene og vurdere om grunnlaget for utelukkelse er til stede. Vi tar også alltid kontakt med selskapene som utredes.

– Hvilken jobb er gjort for å kontrollere investeringen i Accor, som blant annet opererer i Qatar?

– Alle selskaper i fondet «mates» inn i porteføljeovervåkningssystemet. Hendelser knyttet til Accor fanges opp der på samme måte som hendelser knyttet til andre selskaper i fondet. En «hendelse» kan for eksempel være et nyhetsoppslag om brudd på arbeidstakerrettigheter.

– Dere i Etikkrådet bestilte en undersøkelse av selskaper i hotellbransjen i Qatar i 2018, for å sjekke bransjen når det gjelder alvorlige menneskerettighetsbrudd. Undersøkelsen ga ingen indikasjoner på tvangsarbeid, og dere valgte deretter ikke å se nærmere på sektorene. Er dette blitt fulgt opp etter 2018?

– Etikkrådet begynte sitt arbeid med selskaper i Qatar i 2015. Blant annet på grunn av oppmerksomheten rundt fotball-VM kom det mye informasjon om tvangsarbeid i Qatar. Vi anså risikoen for tvangsarbeid som høy, særlig i virksomhet som ikke krever høy kompetanse. Vi fokuserte vi på bransjer som kanskje går litt under radaren for oppmerksomheten som retter seg mot mesterskapet. Vi fokuserte på selskaper med prosjekter som ikke var direkte knyttet til fotball-VM. Vi undersøkte en rekke selskaper, og det var i denne sammenhengen vi ble klar over arbeidsforholdene i G4S. G4S Plc – Etikkrådet (etikkradet.no)

– Når det gjelder hotellene, bestemte vi oss for å gjøre en liten første kartlegging ettersom dette er en arbeidsintensiv sektor med mye ufaglært arbeidskraft. Denne første undersøkelsen avdekket ikke tvangsarbeid, men den hadde lite omfang og ble ikke oppfattet som et bevis på at det ikke fantes tvangsarbeid i hotellsektoren. I lys av at vi på det tidspunktet fortsatt hadde tvangsarbeidssaker under utredning, valgte vi ikke å gå videre med undersøkelsene da. Vi jobber fortsatt med en sak som gjelder tvangsarbeid i Qatar, og også med tvangsarbeidssaker i andre deler av verden.

– Pandemien har gjort det vanskelig for Etikkrådet å undersøke saker på vanlig måte. Våre tvangsarbeidsstudier har for det meste vært basert på undersøkelser vi har fått gjennomført av konsulenter som reiser til landene og snakker med arbeidere. Siden pandemien har vi prioritert saker som kan vurderes på grunnlag av informasjon som er offentlig tilgjengelig. Tvangsarbeidsakene i Qatar faller sjelden i den kategorien.

– Tvangsarbeid er en problemstilling Etikkrådet prioriterer og trolig kommer til å prioritere også i årene framover. Arbeidsforhold som grenser mot tvangsarbeid, forekommer ofte i land der migrantarbeid er vanlig. Etikkrådet har i år fokusert på Malaysia, men har tvangsarbeidssaker under arbeid i og fra mange deler av verden.

– Det snakkes jo om tvangsarbeid når det gjelder denne rapporten. Det kan jo være andre ting som er svært alvorlige, som bla. ekstremt lange dager og perioder uten fri for eksempel. Hvor går skillet for hva dere reagerer på og ikke?

– Etikkrådet kan anbefale å utelukke selskaper for grove eller systematiske brudd på alle menneskeretter, inkludert arbeidstakerrettigheter. En av de mest omfattende undersøkelsene Etikkrådet har gjort, gjelder arbeidsforhold i tekstilindustrien. Der var fokus på systematiske brudd på arbeidstakerrettigheter, som lange arbeidsdager, helseskadelige arbeidsforhold, seksuell utnyttelse av arbeidstakere og trakassering. Se for eksempel tilrådningen om Nien Hsing som ble tatt av observasjonslisten tidligere i år: Tilrådning om å avslutte observasjonen Nien Hsing (regjeringen.no).

– Etikkrådet bygger på internasjonalt anerkjente menneskerettskonvensjoner og autoritative tolkninger av disse. Når det gjelder tvangsarbeid, finner rådet rettledning i ILOs indikatorer for tvangsarbeid. Indikatorene omfatter misbruk av sårbarhet, bedrag, begrensninger i bevegelsesfrihet, isolasjon, fysisk og psykisk vold, trusler, konfiskering av identitetspapirer, tilbakeholdelse av lønn, gjeldsslaveri («debt bondage»), svært dårlege bo- og arbeidsforhold samt overdreven bruk av overtid.

– Rådet har i sine vurderinger særlig lagt vekt på bruk av rekrutteringsavgifter, villedning om kontraktsvilkår og av avgrensinger i bevegelsesfriheten.

– DNB har tidligere investert i dette selskapet, men solgte seg nylig ut «på bakgrunn av opplysninger om at selskapet har en forhøyet risiko for å indirekte eller direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og/ eller arbeidstakerrettigheter i Qatar.» Hva tenker dere om dette? Kan det hende at dere har glippet på noe, som de har funnet?

–Vi kan ikke påstå å ha full oversikt over alle selskaper i porteføljen. Det er helt sikkert selskaper i fondet som på ulike vis er knyttet til brudd på arbeidstakerrettigheter, inkludert tvangsarbeid. I enkelte deler av verden er dette en innebygget betydelig risiko. Vi har funnet indikasjoner på tvangsarbeid hos de fleste selskapene der tvangsarbeid har vært fokus for undersøkelsen. Den vanskelige vurderingen for Etikkrådet er å trekke grensen for utelukkelse i lys av at terskelen for utelukkelse skal være høy. Når vi selv foretar sektorundersøkelser, får vi ofte god oversikt over hvilke selskaper som følger akseptable standarder, og hvilke som avviker tydelig fra dette. Vi går da videre med de som utmerker seg på de feltene vi har fokus på. Det er ikke uvanlig at et selskap kommer dårlig ut både på overholdelse av arbeiderrettigheter og menneskerettigheter. Likevel er det klart at mye kan gå under radaren vår.

– Etikkrådet offentliggjør omfattende begrunnelser for sine anbefalinger om å utelukke selskaper fra fondet. Disse anbefalingene bygger på konkret informasjon om brudd på arbeidstakerrettigheter Dette er en stor forskjell fra andre investorer.

– NRK sendte blant annet en dokumentar i helgen (https://tv.nrk.no/program/KOID23001222), som viser at flere av de som jobber for Accor jobber under svært kritikkverdige forhold. Kan slik dokumentasjon bidra til at dere tar en ny sjekk på selskapet?

– Når vi blir oppmerksom på forhold som kan bryte med retningslinjene, vurderer vi dette. Som nevnt over har vi en porteføljeovervåking, men vi jobber også med saker som vi har blitt informert om fra andre kilder som nyhetsartikler, rapporter, dialog med sivilsamfunn i Norge eller i utlandet, og andre kilder. Gravejournalistikk, som denne dokumentaren, kan derfor være dokumentasjon som gjør at vi sjekker opp atferden til selskaper nøyere.

Kritiserer mangel på åpenhet

Amnesty International Norge er kritisk til Oljefondet, som de mener har opptrådt svært lukket i arbeidet med denne rapporten.

– Problemet for oss – og offentligheten i Norge – er at det ikke er åpenhet om de risikoanalysene som 

NBIM

 foretar av selskapene fondet har aksjer i, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

– De har ikke gitt opplysninger som tyder på at de har stilt kritiske spørsmål til Accor med utgangspunkt i de tilfellene av dårlig behandling av migrantarbeidere som har kommet frem.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender og John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

– NBIM kan ha solgt seg ut av Accor i 2022, men det vil ikke offentligheten få vite før beholdningslisten legges frem neste år.

– Derfor er mangel på åpenhet den største hindring for vår mulighet til å bedømme om Oljefondet har opptrådt som en ansvarlig eier. Uten informasjon må vi kunne si at risikoen for at våre felles sparepenger er knyttet til brudd på menneskerettighetene i Qatar absolutt er til stede. Og det er ikke godt nok, mener Egenæs.

Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) mener på sin side at de ønsker å være så åpne som mulig, og presiserer at de har delt mye informasjon med Amnesty og Framtiden om hvordan de jobber.

– Samtidig er det ikke alt vi kan være åpne om da vi må vise skjønn rundt enkelthendelser og dialogen med enkeltselskaper. Dette er også investeringsbeslutninger, sier eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho.

Slik svarer bankene:

Storebrand opplyser om at de ikke har fått data som tilsier forhøyet risiko for brudd på arbeids- eller menneskerettigheter knyttet til Qatar når det gjelder deres Accor-investering.

– Men vi undersøker saken og kontakter vår dataleverandør, og er åpne for å vurdere saken på nytt dersom det kommer nye opplysninger som tilsier dette, sier investeringsdirektør i Storebrand, Bård Bringedal.

– Hvor nøye sjekker dere at deres investeringer ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd, blant annet i Qatar?

– Vi stiller tydelige forventninger til selskapene vi er investert i om hvordan de skal forholde seg til arbeids- og menneskerettigheter. Vi jobber kontinuerlig og systematisk med dette, både alene og sammen med investorallianser. Vi investerer ikke direkte i Qatar, blant annet fordi vi anser risikoen for brudd på menneske- og arbeidsrettigheter som stor, svarer han.

KLP:

– Hva tenker dere om rapporten og det som kommer frem i den?

– Vi ser det som positivt at situasjonen i Qatar blir undersøkt. Det er viktig at ulike aktører som Amnesty, KLP og andre setter fokus på de menneskerettighetsbruddene som skjer. Vi er glad for rapporten som en tilbakemelding på at vår oppfølging av selskaper i Qatar har vært god og tar samtidig til oss de områdene vi har noe å lære på, sier Kiran Aziz, som er leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning.

– Har dere oversikt over hvor mye av deres investeringer har direkte tilknytning til prosjekter i Qatar?

– Det kommer frem av rapporten at KLP har investert rundt 520 millioner kroner i elleve selskaper innenfor hotellbransjen og byggenæringen som har virksomhet i Qatar.

– Selskapene driver innenfor mange andre land i tillegg til Qatar. Som eksempel har hotellkjeden Whitbread som har to hoteller i Qatar, men over 850 hoteller i UK. Derfor er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye av pengene som har direkte tilknytning til Qatar.

– Hvor nøye sjekker dere at deres investeringer ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd, blant annet i Qatar? Hva gjør dere for å forsikre dere?

– KLP har mange virkemidler for å følge opp investeringene våre. Vi overvåker alle selskapene som vi er investert for løpende å undersøke om de bryter med noen av prinsippene våre for ansvarlige investeringer. I tillegg fanger vi opp saker gjennom rapporter fra blant annet FN og sivilsamfunnet og media.

– Vi har også en jevnlig og systematisk dialog med utvalgte selskap. I tillegg stemmer vi på generalforsamlingene. I ytterste konsekvens kan vi komme til å utelukke et selskap. Det er noe vi har gjort i Qatar da vi i 2019 utelukket det britiske sikkerhetsselskapet G4S for å bryte menneskerettigheter.

– Når vi ser grunn til det går vi i dialog med aktuelle selskaper. Det kan skje gjennom utveksling av skriftlig informasjon eller gjennom møter eller besøk.

– Når det gjelder gulfstatene har vi satt søkelys på rettighetene til migrantarbeidere i mange år. Vi besøkte Qatar i 2010 for å forstå mer av forholdene på bakken. Vi har hatt dialog med flere selskaper om ulike former for tvangsarbeid som kan finnes i deres virksomhet og deres verdikjeder, det vil si gjennom leverandører.

– Det vi har vært opptatt av gjennom våre forventninger til selskapene som er i Qatar er at arbeidstakernes rettigheter ivaretas. Det kan for eksempel dreie seg om at migrantarbeidere skal slippe å betale en avgift til den som rekrutterer til jobber i landet og at det er anstendige arbeidsforhold.

– Både i fjor og i år i forkant av fotball-VM i Qatar, har vi tatt kontakt med noen av de største hotellkonsernene med aktivitet i Qatar som vi er medeier i. Dette var som følge av en rapport som kom fra organisasjonen Business & Human Rights Resource Center som jobber for et ansvarlig næringsliv. Av 30 selskaper vi tok kontakt med i høst, svarte 8 selskaper på spørsmålene våre om migrantarbeideres rettigheter. Vi har også hatt møte med ett av selskapene.

– Har dere på noe tidspunkt vurdert å trekke dere ut av disse investeringene på grunn av det som har kommet frem om disse menneskerettighetsbruddene i Qatar?

– Alle KLPs investeringer vurderes fortløpende, også de med tilknytning til Qatar. Hotellene i Qatar som vi har investert i, er hovedsakelig en del av store internasjonale kjeder med virksomhet i hele verden. Vi har derfor spesielt fulgt opp de investeringene som har virksomhet i Qatar og vurdert i hvert tilfelle hvert enkelt selskap. Å ekskludere selskaper er alltid en mulighet og det skal være en høy terskel spesielt når vi gir en offentlig begrunnelse for hvorfor vi mener det er brudd, men vårt hovedfokus er å påvirke selskapene til å bli bedre.

– Tror dere at noen av deres kunder kan reagere på at enkelte av deres fond får god avkastning i to sektorer som blir omtalt som verstingene i Qatar?

– Vi har en bred og sammensatt portefølje med selskaper som operer globalt så det er vanskelig å måle hvilken konkret avkastning selskapenes virksomhet i Qatar vil gi. Selskapene oppgir ofte inntektene og aktivitetene per region der Qatar utgjør en mindre andel.

– Vi er en indeksforvalter som er bredt investert, skaper god avkastning og ivaretar grunnleggende respekt for menneskerettigheter.

– Hvilken jobb er gjort for å kontrollere investeringen i Accor?

– Gitt at Accor har vært trukket frem som en av de store hotellaktørene med virksomhet i Qatar så har det vært naturlig for oss å følge opp dem med dialog.

– Har denne konkret blitt fulgt opp etter 2019?

– Vi har hatt dialog med Accor både i 2021 og 2022 om deres virksomhet i Qatar. Accor har vært åpne om sin policy i Qatar. De oppgir til oss at de det siste året har gjennomført konkrete tiltak overfor rekrutteringsselskapene de bruker for å sørge for at disse selskapene kun mottar betaling fra Accor og ikke arbeidstaker. Selskapet intervjuer alle nyansatte for å sørge for at ikke noe rekrutteringsavgift og andre kostnader er blitt betalt av arbeidstakeren. Hvis den ansatte har hatt kostnader, så har Accor en policy på at de betaler dette tilbake. Accor opplyser også om at de skal offentliggjøre sin risikovurdering av rekrutteringssituasjonen i samarbeid med Business & Human Rights Resource Center. Accor opplyser at de har ekstra fokus på sikkerhet og bosted og har implementert egne bostedmuligheter for kun kvinnelige ansatte. Selskapet sier til oss at de skal publisere en risikovurdering av rekrutteringssituasjonen sin, og vi ønsker å se den før vi gjør noe mer.

– DNB har tidligere investert i dette selskapet, men solgte seg nylig ut «på bakgrunn av opplysninger om at selskapet har en forhøyet risiko for å indirekte eller direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og/ eller arbeidstakerrettigheter i Qatar.» Hva tenker dere om dette? Er disse blitt sjekket godt nok opp fra deres side?

– Vi har hatt dialog med selskapet og vi følger dem tett. Vår vurdering så langt er at det er bedre å ha muligheten til å påvirke selskapet i riktig retning. Det er vanskelig for oss å vurdere konkret hvilken vurdering DNB har lagt til grunn.

Danske Bank:

“Danske Bank are committed to respecting human and labour rights throughout our business. Furthermore, we expect the companies we lend to and invest in to follow the same international guidelines. We are continuously assessing these dimensions and address them in line with our outlined processes.” – Erik Eliasson – Head of Responsible Investments

DNB:

Banken opplyser til NRK at de nylig har solgt sin andel i selskapet.

– Har deres salg av andeler i Accor noe med Qatar å gjøre?

– På bakgrunn av informasjon, fra flere kilder, som har kommet frem i senere tid, besluttet vi å selge oss ut, sier Lise Børresen, leder for ansvarlige investeringer i DNB Asset Management.

– Er det snakk om informasjon om Qatar?

– Vi hadde en liten indirekte eksponering i selskapet via internasjonale indeksfond, og solgte oss ut på bakgrunn av opplysninger om at selskapet har en forhøyet risiko for å indirekte eller direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og/eller arbeidstakerrettigheter i Qatar, svarer Børresen.

– Dette er i henhold til vår konsernstandard for investeringer, sier hun videre.

I samme forbindelse sender DNB over et utdrag av sin konsernstandard, hvor de har markert ut at selskap kan bli «ekskludert fra investeringsuniverset hvis det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller er ansvarlig for:

  • grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter.
  • alvorlige brudd på grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

– Kan dere fortelle mer om disse vurderingene, og hva som lå til grunn?

– Vi kan ikke gå mer i detalj på dette.

Nordea har ingen investeringer i Accor.

Accor: – Jobber ikke for oss lenger

Den franske hotellkjeden sier i en e-post til NRK at de har et strengt forhold til at deres underleverandører skal overholde deres etiske prinsipper. Deriblant respekten for de ansatte, arbeidsforhold, miljø og lokalsamfunn.

De mener at forholdene som ble presentert i dokumentaren bare gjelder én enkelt underleverandør som de bruker.

Denne underleverandøren jobber ikke for dem lenger, opplyser selskapet.

Det etter at selskapet tok en sjekk på boforholdene til de ansatte hos underleverandøren.

– Det ble utarbeidet en rapport som viste en rekke brudd på våre etiske regler. Tiltak ble påkrevd, men siden de ikke klarte å få på plass de nødvendige endringene, ble de strøket fra vår liste over leverandører, skriver Accor i e-posten.

Publisert 6. nov. nrk.no

Fakta om Qatar-rapporten

FOTO: DAVID SKOVLY / NRK

Rapporten, som Framtiden i våre hender og Amnesty International har bidratt til, ser på hvilke finansinstitusjoner som er involvert i eller som finansierer bygg-, anlegg- og hotell i Qatar.

Rapporten har sett på disse åtte hotellkjedene:

Mariott International, Hilton Hotels & Resorts, InterContinental Hotels Group, Hyatt Hotels Corporation, Accor Group, Millennium & Copthorne Hotels Limited, Kempinski Group og Minor Hotels.

Rapporten har også sett på disse åtte selskapene innen byggbransjen:

Vinci, Larsen & Toubro, China Railway Construction Corporation Limited, Bouygues Construction, Hyundai Engineering & Construction, Webuild, PORR Group and Besix and Construct.

I Norge har rapporten sett på følgende: Oljefondet, DNB, KLP, Storebrand, Nordea og Danske Bank.

About ivarjordre

painter, activist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Asia, Kapitalisme, Vår globale verd og merkt , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.