USA og Vesten sine blokkader av Latinamerikanske land, i perspektiv, Venezuela som eksempel

Hovedpunkter i Venezuelas krise:

– Krisen i Venezuela begynte før sanksjonene. Det var krisetegn alt i 2009, og deretter fra 2012, men det er først med oljeprisfallet i 2014 at det blir dramatisk. Det er likevel ingenting sammenliknet med det landet opplever i dag.  

-USA har innført ulike sanksjoner siden 2005, men disse har mindre relevans for økonomien og det blir lett en avsporing og meningløse diskusjoner om en skal nevne dem.

-Individuelle sanksjoner siden 2015 – men har en langt bredere effekt enn bare på individer.

-Finansielle sanksjoner siden 2017 – i følge Francisco Rodríguez (Torino Capitals) rammer de oljesektoren særlig hardt i en økonomi som alltid (også under Chávez) har fått ca. 70-95 % av eksportinntektene sine fra olje.

-Oljeembargo siden 2019.

Bruken av ordet sanksjoner er problematisk. Det høres veldig legitimt ut. Dette er i grunnen arbitrære straffetiltak fra en enkeltstat, og noe som FN ikke stiller seg bak.
USA har ingen rett til å straffe, heller ikke EU eller Canada. De landa som innfører disse straffetiltaka bruker skiftende begrunnelser.

Strafetiltaka har ingenting med menneskerettigheter å gjøre. Tvert i mot er det en kjent sak at sanksjoner ikke bidrar til dette med menneskerettigheter. Og i dette tilfellet har de vært knusende for menneskerettighetene. Se: https://edition.cnn.com/2021/02/12/world/us-venezuela-sanctions-alina-douhan-intl/index.html

Kort om konsekvensene av oljeembargoen i Venezuelas senere historie:

90 %+ av eksportinntektene sine fra olje.

60 % av produksjonen (BNP) er direkte oljerelatert.

Derfor hvis en rammer oljeselskapet, rammer en absolutt alle deler av landets økonomi. I praksis rammer det tilgangen på reservedeler, jordbruksutstyr, muligheten til å betale lønninger og å vedlikeholde infrastruktur, strøm, vann, etc. Det gjør det umulig å importere mat og medisiner, fordi det ikke er dollar å betale dem med. Dette er det egentlig ikke noen akademisk og forskeruenighet om, bare rundt 2015-sanksjonene der meningene er ulike.

En spesialrapportør for FN, Alfredo de Zayas, sammenliknet sanksjonene med middelalderens beleiring av byer, sulte folk til overgivelse. Senere har en annen FN-rapport konkludert med at de (som før nevnt) har vært knusende for menneskerettighetene, skrevet av Alina Douhan, FN raportør til Venezuela. Se: https://edition.cnn.com/2021/02/12/world/us-venezuela-sanctions-alina-douhan-intl/index.html Også USAs kontrollkontor, GAO, kom frem til det samme i en rapport, og de klaget over at andre statsinstitusjoner løy eller feilrepresenterte innholdet i rapporten deres. Se: https://www.gao.gov/products/gao-21-239

«The Venezuelan economy’s performance has declined steadily for almost a decade and fallen steeply since the imposition of a series of U.S. sanctions starting in 2015. For example, the economy declined from negative 6.2 percent gross domestic product growth in 2015 to negative 35 percent in 2019 and negative 25 percent in 2020. The sanctions, particularly on the state oil company in 2019, likely contributed to the steeper decline of the Venezuelan economy, primarily by limiting revenue from oil production (vår utheving).

However, mismanagement of Venezuela’s state oil company and decreasing oil prices are among other factors that have also affected the economy’s performance during this period.»

SANKSJONENE AV 2015:

Sanksjoner retta mot folk i kretsen rundt Maduro. Obama som var president da, kalte Venezuela for en «ekstraordinær og uvanlig trussel», og sa han ville straffe landet for vold under Guarimbas (en serie av protester og politiske demonstrasjoner) i februar/mars i 2014.

Men mesteparten av volden kom fra opposisjonen (se Even Underlid sin tekst her: https://www.vagant.no/ingen-nye-veier-til-og-fra-caracas/)

Hvis en har sett debatt om disse sanksjonene, og om de har noen effekt så er det disse. Det har vært mye diskutert, men det har kommet to rapporter som sier at de hadde en effekt, blant annet en fra et kontrollutvalg i den amerikanske staten (GAO) og Alena Douhans rapport. Det fantes også hele tiden sterke indisier på dette, som forskeren Steve Ellner har påpekt.

Ford og Kimberly Clark trakk seg fra Venezuela. I juli 2016 stengte Citibank kontoer tilhørende den venezuelanske sentralbanken (BCV), noe som kompliserte betalinger, som når Citibank prosesserte betaling når Venezuela prøvde å kjøpe diabetesmedisiner.

Hvorfor trakk disse selskapene seg ut?

-Overcompliance. Veldig dyrt å sjekke med jurister og den slags, så en velger heller et annet land å satse i. Redsel for f.eks. at underselskaper som opererer i USA kan bli straffet.

-Men kan også være en redsel blant investorer og andre stater for at sanksjonene kan trappes opp, eller for å holde seg inne med USAs regjering, det er trass alt et viktigere marked og staten der har også mye penger.

2015-sanksjonene ville kanskje ikke ha vært så alvorlige i en normal situasjon, men landet var alt i en krise, som resultat av feilslått økonomisk politikk, konflikter, og oljeprisfallet i 2014 (som en var svært sårbar for grunnet nedarvede strukturer, det noen kaller for ressursfellen).
Maduro-regjeringen somlet med tiltak mot krisen, og begge parter i konflikten angrep insittusjoner og brøt lover. Dette bidro også til å forsterke krisen.

Det er likevel mulig at sanksjonene var dråpen som fikk begeret til å flyte over og hindret en stabilisering da oljeprisene tok seg opp igjen i 2016. En må også se på «timingen» her.

2017- finansielle sanksjoner

Venezuela ble i høsten 2017 utsatt for bredere sanksjoner, såkalte finansielle sanksjoner som altså fratar myndighetene tilgang til lån og kredittmarkedet.
Dette er veldig viktig fordi internasjonal handel er med kreditter. De rammer landet hardt da venezuelanske gjeldsbrev er underlagt New York State i USA sine lover, I tillegg «fryser» en penger i utlandet.

Gjelden er regnet som «toxic», at det er stor risiko forbundet med å handle med landet. En må betale for økt risiko, bruke shady mellommenn med kontanter, eller så får en ikke tak i produktene i det hele tatt. Pluss timingen: oljeprisen begynte å ta seg opp igjen i 2016-2017, men myndighetene fikk ikke mulighet til å dra nytte av dette.

Det er ikke riktig som noen «eksperter» hevdet, at regjeringen «trashet» oljeproduksjonen. Produksjonen var trass alt på respektable 2,5 millioner fat så sent som i 2016, og om det var tendenser til et fall før 2017 så kom det tre ganger så raskt etter 2017-sanksjonene (i følge de respekterte økonomene Francisco Rodríguez og Jeffrey Sachs ).

Benedicte Bull og Antulio Rosales har skrevet en bra artikkel, https://www.erlacs.org/articles/10.32992/erlacs.10556/galley/10927/download/

De skriver at disse finansielle sanksjonene førte til at mange bedrifter valgte å omgå sanksjonene, med kryptovaluta, med selskaper som ikke er registrertr etc., men da blir det mer korrupsjon og så blir det også høyere priser fordi det fort koster mye ekstra i risiko og å betale mellomenn osv. Sanksjonslitteraturen viser at sanksjoner tradisjonelt svekker checks and balances og ikke det motsatte.

Så er det også et poeng at den gir staten en unnskyldning når noe går galt, så det blir vanskeligere for folk i egne rekker å stille kritiske spørsmål til styringen av landet, og den gir regjeringen et påskudd for å si at landet er i en konflikt og at en derfor må tilsidesette visse demokratiske garantier.

2018-2019:

Etter at oljeblokaden i 2019 ble innført, fall faktisk BNP rundt 30 % bare det året, tilsvarende USA i etterkant av det store krakket, i 1929, og det finnes ingen andre årsaker som kan forklare at den falt så mye raskere akkurat det året enn nettopp sanksjonene.

I desember 2019, sa lederen for Fedecameras (NHO i Venezuela), Ricardo Cusanno, som ikke støtter chavismen, at sanksjonene hadde gjort like stor eller større skade på landets næringsliv som chavismen. S om om dette ikke var nok beslagla USA CITGO, med tusener av venezuelanske bensinstasjoner og raffinerier i utlandet, «kronjuvelen» som var underlagt PDVSA (det statlige oljeselkapet). Nok et kraftig økonomisk slag.

Venezuela forsøker å bruke kryptovaluta i sin økonomi, men det er vanskelig.

Så innføres forbud mot å kjøpe Venezuelans gjeld. I begynnelsen av 2019 begynner altså oljeembargoen, og da tar USA Citgo. De forbyr gullkjøp, som Venezuela prøver å satse på. Alle selskaper i USA nektes å handle med regjeringen i Venezuela. Alle individer som er USA-borgere nektes å handle. Da tar du en god del av verdens milliarder.

Venezuela prøvde å selge oljen sin til India, men de ble truet til å ikke kjøpe av USA. De har også presset Kina og Russland. (alt dette i følge BBC/ i følge Benedicte Bull/Rosales). De straffer også andre f.eks. Rosneft, som er russisk, slik at de har redusert investeringene.

Men det som er mye verre er at de stopper andre land. F.eks. olje mot diesel. GPS koblet ut. Det er veldig brutalt dette. Det er virkelig en krig uten bomber.

Deutsche Welle skrev for eksempel om hvordan 15-20 % av venezuelanerne er uten vann og at en grunn til det er at myndighetene nektes å importere reservedeler (1. november 2019). «Selv om Venezuela hadde klart å skaffe penger», fortalte avisen, «har USA lenge blokkert internasjonal handel ved å true med sanksjoner mot utenlandske selskaper som handler med landet».

Sanksjonene har ingenting å gjøre med menneskerettigheter: Samtidig som de utvidede sanksjonene kostet Venezuela 6 milliarder dollar det første året, tilbød USA som ledd i et perverst medieshow 20 millioner i humanitær hjelp. Alt dette må absolutt ses i lyset av en politikk hvor en prøver å lage situasjonen vanskelig som mulig for å få regjeringen til å falle. Det er mange eksempler i imperialismens historie der stater, spesielt USA, røver å gjøre det så ille at folk gjør opprør. Slik som en ser tegn på i prostestene på Cuba nå, i juli 2021.

Samtidig er man nærmere og nærmere det som kan kalles en humanitær krise, hvis en ikke alt er der, men det er en krise som langt på vei er fremprovosert av sanksjonene. Samtidig støtter jo USA Juan Guaidó, opposisjonsfiguren som Vesten har tatt til sitt imperialistiske bryst.

Epilog. Hva som er viktig å få fram i Norge om disse brutale straffetiltaka, må mange FÅ FREM:

– HVEM SKAL SNAKKE OM DETTE?

Media burde si noe, men det er ikke et tema som dekkes.

Bistandsorganisasjoner sier noe, men ikke nok.

Noen fredsorganisajsoner har sagt noe, må si mer.

Rødt og SV vil neppe gjør det til en stor sak før valget, det er synd.

Det er lettere for Latin-Amerikagruppene (LAG) å ta det opp og LAG burde ta det mye mer opp.

Det er ikke lengre en vanskelig sak, siden Civita (høgre-tenketanken) ikke lengre tør å si noe, etter å ha anklaget oss som snakket om sanksjoner og den slags for antiamerikanister. De er på defensiven nå. 

– HVORDAN SNAKKE OM DETTE?

Det er en utbredt forestilling om at historien om sanksjonene  er antiamerikanisme. En må kontekstualisere, sammenlikne.
En må legge frem fakta og dokumentasjon, og kanskje være tydelig på at krisen startet før sanksjonene og at myndighetene har en stor del av ansvaret for at økonomien var så sårbar, bl.a. med en pengebruk over stokk og stein i 2012 og 2013 som mange i chavismen advarte mot.

Hvis en bare legger frem påstander om at sanksjonene har skadet Venezuela, punktum, så blir det fort oppfattet som venstresidepropaganda, eller konspirasjonsteorier, siden folk har vært ute og sagt at det er det.

Til slutt et eks. på medias bruk av det: https://www.dagbladet.no/nyheter/moxnes-nekter-a-innse-at-sosialismen-har-fort-venezuela-mot-avgrunnen/70737546

Bloggnnlegg av Even Underlid og Ivar Jørdre

About ivarjordre

painter, activist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Latin-Amerika, Politikk, samfunn, Vår globale verd og merkt , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.