Nato-hauken Stoltenberg støttar Tyrkias invasjon

Nato-leder Jens Stoltenberg understreker at Tyrkia er «et sterkt medlem» i Nato:

Forventer Natos støtte

SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.

SYRIA

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tok i går Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu i hånda etter en pressekonferanse der Stoltenberg understreket hvor viktig Tyrkia er for Nato.

– Tyrkia er et sterkt medlem av vår allianse. Vi har dype relasjoner som Nato-allierte, bygd over tiår. Dere spiller en nøkkelrolle i det Nato gjør, sa Stoltenberg til pressekorpset i Istanbul.

Generalsekretæren la til at Nato har investert store summer i militær infrastruktur i landet, og at en rekke Nato-land støtter Tyrkia militært. Det er en støtte Stoltenberg sier han forventer at fort­setter.

– Nato er til stede i Tyrkia, hjelper med å forsvare landet, og vi har faktisk økt vår tilstedeværelse de siste årene. Og selvfølgelig forventer jeg at medlemslandene fortsetter å støtte Tyrkia, for det er noe vi har blitt enige om, sa Stoltenberg.

Stoltenbergs forventninger om fortsatt støtte til Tyrkia kom bare to dager etter at landet gikk til et brutalt angrep mot de kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Syria.

URO I EUROPEISKE NATO-LAND

Uttalelsen kom også etter flere dager med diskusjoner i flere store medlemsland i Nato. Tyrkias invasjon av de kurdiske områdene i Nord-Syria har blir tatt dårlig imot, spesielt i Europa.

Den spanske avisa El Pais melder at den spanske regjeringen nå vurderer å trekke ut styrkene sine fra Tyrkia. Spania har stasjonert soldater og et luftvernbatteri ved flybasen Incirlik, sør i Tyrkia.

Flere europeiske land har diskutert muligheten for å stanse våpensalg til Tyrkia hvis invasjonen av de kurdiske områdene ikke stanser.

Regjeringen i Norge har besluttet å sette på vent alle nye avtaler om våpensalg til Tyrkia. Regjeringen vil også gå gjennom de eksisterende lisensene for våpensalg, heter det i en uttalelse fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Norge stiller seg også sammen med EU. Europa har bedt Tyrkia om å stanse bomberegnet i Syria og har kritisert den tyrkiske invasjonen skarpt.

FORVENTER SOLIDARITET

Natos generalsekretær sto for en ganske annen linje enn EU, da han gjestet Istanbul i går.

Stoltenberg ga uttrykk for «alvorlig bekymring», men i motsetning til EU, krevde ikke generalsekretæren at krigen stanser.

– Selv om Tyrkia har alvorlige sikkerhetsmessige bekymringer, forventer vi at Tyrkia viser tilbakeholdenhet, sa Stoltenberg.

Den tyrkiske utenriksministeren sa at han forventet en mer helhjertet støtte fra sine allierte.

– Vi forventer klar og høylytt solidaritet, sa utenriksminister Cavusoglu.

VETO FRA USA OG RUSSLAND

EU-landene Belgia, Estland, Frankrike, Tyskland, Polen og Storbritannia foreslo torsdag en resolusjon i FNs sikkerhetsråd.

I resolusjonen ba EU-landene om en øyeblikkelig stans i krigshandlingene, og la skylda for krigen på Tyrkia.

Teksten ble ikke vedtatt i Sikkerhetsrådet. Både USA og Russland la ned veto.

BER OM KRAFTIGERE REAKSJON

Norske opposisjonspartier har bedt regjeringen i Norge om et kraftigere svar på Tyrkias krig mot kurderne.

– Det er nå svært viktig at flere land i Nato tar en mer aktiv holdning enn Stoltenberg. SV krever at Norge skal bruke sterkere ord, og utvetydig fordømme invasjonen, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Rødts partileder Bjørnar Moxnes mener at Norge nå må velge en annen linje enn Jens Stoltenberg.

– Stoltenberg er den vestlige lederen som hittil har gått desidert lengst i å legitimere Erdogans argument om at angrepet på kurderne handler om å bekjempe terrorisme, sier Moxnes.

– Det er pinlig for Norge, spesielt fordi Tyrkias angrep rammer sivile og de kurdiske styrkene som har kjempet mot IS, legger han til.

Arbeiderpartiet har på sin side bedt om en redegjørelse fra utenriksminister Søreide.

– Det er veldig alvorlig at det nå er en ny militær konflikt under opptrapping med invasjon fra Tyrkia inn på syrisk område, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre, ifølge NTB.

FAKTA

Krigen mot kurderne:

• Onsdag denne uka gikk tyrkiske styrker til angrep på de kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Syria.

• Området er kontrollert av det hovedsakelig kurdiske partiet PYD. Tyrkiske myndigheter mener organisasjonen har koplinger til den kurdiske opprørsgruppa PKK, som opererer i Tyrkia.

• Tyrkia har en uttalt mål om å lage det landet kaller en sikkerhetssone i Nord-Syria. Sonen skal gå langs den tyrkisk-syriske grensa.

• Tyrkia har sagt at målet er å sende store mengder syriske flyktninger inn i disse områdene, der flere hundre tusen kurdere bor i dag.

Radikalere legger press på EU

Onsdag forlangte EU at Tyrkia stopper sitt angrep på kurdiske militser. De sa også at de ikke vil betale for Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans «sikre sone».

Den radikale leiren i EU-parlamentet mener denne responsen er «helt utilstrekkelig».

– Det holder ikke å si at Erdogan skal stoppe; handlingene må få konsekvenser. Vi har foreslått en våpenembargo mot Tyrkia, men dette har blitt avvist av EU-parlamentet, sier Nikolaj Villumsen fra det danske radikale partiet Enhedslisten.

Han er en del av Den nordiske grønne venstre-gruppa i EU-parlamentet.

Villumsen og kollegaene vil fortsette å legge press på EUs folkevalgte. Han mener de må samarbeide med FN.

– Det er behov med en ikke fly-sone, og vi må innfri kurdernes forespørsel om å sette inn fredsbevarende styrker. sier han.

Danske Enhedslisten går dessuten inn for at Tyrkia kastes ut av Nato.

– Nato er ikke en allianse mellom demokratiske land, men styres av USA som følger Erdogans spor. Erdogan har fått USA med på dette for å unngå kritikk og straff, sier Villumsen.

Han mener Nato-lederens nye uttalelser er «fullstendig uakseptable».

– Det viser hvor forferdelig situasjonen er – at Nato-landene, inkludert Danmark og Norge, støtter Erdogan mens han slår i hjel de som har ført en demokratisk revolusjon i Syria, og ledet an i kampen mot IS.

Han understreker at angrepet på kurderne ikke har hjemmel i Folkeretten.

– Nato bryter med Folkeretten. Det er dypt problematisk, ikke minst for små land som Norge og Danmark som har bruk for en sterk rettsorden i verden, sier Villumsen

About ivarjordre

painter, activist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Our global world, Politikk, samfunn og merkt , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.