Ti år sidan det USA-støtta kuppet i Honduras

Honduras: ti år under militærkupp

Foto: Gater i Tegucigalpa (Honduras hovedstad) 04.07.09, få dager etter kuppet. Bilde: CODEPINK Women For Peace
Foto: Gater i Tegucigalpa (Honduras hovedstad) 04.07.09, få dager etter kuppet. Bilde: CODEPINK Women For Peace

I dag, 28. juni, markeres ti år etter militærkuppet i Honduras. Dagens situasjon utgjør den største menneskerettighetskrisen på kontinentet. Politisk vold, krenkelse av de mest grunnleggende rettigheter, fattigdom, narkotika og korrupsjon finnes over hele landet. Mens kuppmakerne beholder makten har folk tatt til gatene og kjemper for demokratiet.

«Den honduranske presidenten, Manuel «Mel» Zelaya, ble tidlig søndag morgen kidnappet av maskerte militære styrker som brøt seg inn i hans hjem i den honduranske hovedstaden Tegucigalpa». På denne måten advarte LAG det norske samfunnet om militærkuppet i Honduras 28. juni 2009.

Siden 1999 hadde Latin-Amerika fått en ny demokratisk vår med flere alternative regjeringer. Håp om demokrati og rettferdighet spredte seg over hele kontinentet. I Honduras var president Manuel Zelaya mannen som ledet denne demokratiseringsprosessen. Da disse nye folkelige kreftene tok et steg videre og begynte å snakke om en ny grunnlov, ble de stoppet av militæret. Forsvarsjefen, General Romeo Vásquez, fikk sparken 25. juni da han nektet å gjennomføre presidentens ordre. Etter noen timer leverte forsvarsministeren, Ángel Edmundo Orellana, sammen med flere offiserer, sitt oppsigelsesbrev til Zelaya. Tre dager etter ble presidenten Zelaya kidnappet i sitt eget hjem og sent til Costa Rica.

Kuppet var planlagt sammen med den mest tradisjonelle og konservative eliten i Honduras. Kuppmakerne tok kontroll over den honduranske utøvende makten da kongresspresident, Roberto Micheletti Bain, ble utpekt til ny president. Siden da har Honduras druknet i politisk vold, fattigdom, korrupsjon, narkotikahandel og autoritære tiltak. Tusenvis av mennesker er på flukt, mange av dem dør ved grensen til USA, mens de som blir igjen i landet møter fattigdom og undertrykkelse hver dag. Honduras har blitt et av verdens farligste land for miljøaktivister og journalister. Drapet på Berta Cáceres (Goldman miljøpris 2016) symboliserer landets tilstand.

Dagens situasjon: fra kuppet til kuppet
Et nytt presidentvalg skulle gjennomføres bare fem måneder etter statskuppet, i november 2009. Med Micheletti ved makten klarte hæren å utrydde opposisjonen. Politisk drap ble til en vanlig sak i landet. I dag har denne voldsbølgen nådd et skamløst nivå og har tatt livet av hundrevis av fagforeningsledere, miljøaktivister, journalister, LHBTIQ-aktivister, studenter og alle som vil stå mot kuppmakerne. Selvfølgelig er straffefriheten skyhøy.

Valget i november 2009 var et voldelig teaterstykke, det foregikk uten kandidater fra opposisjonen. USA og sine nærmeste allierte i regionen anerkjente valget som demokratisk og Porfirio Lobo ble innsatt som Honduras nye president. Landets politiske situasjon ble stadig verre og Juan Orlando Hernandez, Lobos partikamerat, ble innsatt som president i 2014 for å sikre en videreføring av militærkuppet.

Honduras grunnlov forbyr alle form for presidentgjenvelgelse, men kuppmakerne hadde tatt kontroll over den dømmende makten og fikk dermed Juan Orlando Hernandez «gjenvalgt» som president i 2017. Et nytt statskupp hadde blitt gjennomført. Selv om et samlet internasjonalt samfunn tok avstand fra det opprinnelige militærkuppet ble de fleste landene gradvis dratt av USA og nå er Hernandez’ regjering anerkjent som demokratisk, også av Norge.

Ifølge Verdensbanken har Honduras i dag den mest ujevne inntektsfordeling i regionen. 60% av befolkningen lever i fattigdom og 20% i ekstrem fattigdom i rurale områder. En rapport fra Center for Economic and Policy Research fra 2013 viser hvordan ulikhet i landet ble akselerert siden kuppet i 2009. Under disse ekstreme økonomiske og politiske omstendighetene, og som svar på regjeringens privatiseringsplan for helse og utdanning, startet «Plattformen i forsvar for helse og utdanning» en omfattende mobilisering 26.april i år. Regjeringen møtte protestantene med ekstrem vold, noe som førte til en voldelig 1. mai i Honduras.

Etter noen uker med protester mot privatisering av helse og utdanning krevde demonstrantene at Juan Orlando Hernandez går av som president.  En omfattende nasjonalstreik startet. Deler av politiet har sluttet seg til demonstrantene og deler av kirken støtter bevegelsen. Svaret fra Hernandez’ regjering har vært nådeløs vold mot dem som gjør opprør.

Til tross for denne bakgrunnen og dagens situasjon, har ikke den norske regjeringen endret annerkjennelsen av Hernandez’ som folkevalgt president eller stanset investeringer i landet (avtalen mellom Norfund og Ficohsa er et eksempel).

Norges sivilsamfunn reagerer
24. juni sendte åtte norske sivilsamfunnsorganisasjoner, medlemmer av Mellom-Amerikaforum, et bekymringsbrev til utenriksministeren. Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Caritas, Utviklingsfondet, Det norske menneskerettighetsfond, Fokus, PBI og LAG advarte mot regjeringens ekstreme voldsbruk mot de siste månedenes protester i Honduras. «Befolkningens grunnleggende rettigheter blir daglig krenket og det er nødvendig med et internasjonalt press for å stoppe den politiske volden mot demonstranter, sivilsamfunnsorganisasjoner og deres ledere i Honduras.».

Disse organisasjonene har bedt den norske regjeringen om:
•    Den norske regjeringen bør kreve at honduranske myndigheter respekterer menneskerettighetene, særlig retten til fredelige demonstrasjoner. Krisen må løses med demokratiske midler.

•    Å minne honduranske myndigheter om anbefalingene fra de universelle og regionale menneskerettighetsmekanismene, om at opprettholdelse av offentlig orden er de sivile sikkerhetsstyrkenes ansvar, og at de må overholde de grunnleggende prinsippene om bruk av makt og våpen.

•    Å kreve etterforskning og rettsforfølgelse av de ansvarlige for drap og menneskerettighetsbrudd i landet.

•    Å undersøke mulighetene for å samarbeide med, eller støtte aktuelle FN-organer og andre internasjonale instanser som kan beskytte demonstrantene i Honduras og bidra til dialog.

Om kuppmakerne sitter med makten blir situasjonen ikke bedre i Honduras. Ti år under et diktatur forkledd som demokrati, og som har ført til den mest omfattende politiske krisen i Latin-Amerika er et tydelig bevis på dette. Dessverre er norske medier mer opptatt av USAs agenda i Venezuela enn den dypeste krisen på kontinentet.

Frå latin-amerikagruppene.no

Åtte norske organisasjoner advarer UD mot den alvorlige situasjonen i Honduras

Foto: m-defensoras.org
Foto: m-defensoras.org

Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Caritas, Utviklingsfondet, Det norske menneskerettighetsfond, Fokus, PBI og LAG er bekymret for regjeringens ekstreme voldsbruk mot de siste månedenes protester. Det er nødvendig med et internasjonalt press for å stoppe den politiske volden i dette landet, skriver de i brevet.

28. juni 2009: et militærkupp avsetter den folkevalgte regjeringen av presidenten Manuel Zelaya. I dag, bare få dager før 10 års markeringen av dette kuppet, er Honduras midt i en dyp politisk krise. En stor del av befolkningen  -med støtte av deler av politiet og kirken-, har tatt til gatene og krever at den sittende presidenten, Juan Orlando Hernandez, går av. Hernandez» regjering har svart med en brutal undertrykkelse og nedbryting av de mest grunnleggende rettigheter til den honduranske befolkningen. Norge bør handle nå, sier sivilsamfunsorganisasjoner.

Les brevet:

Utenriksdepartementet
v/Utenriksminister Ine Eriksen Søreide
Postboks 8114 Dep.
0032 Oslo

24. juni 2019, Oslo

Demonstranter som utøver sine politiske rettigheter i Honduras må beskyttes mot en stadig mer autoritær regjering

De undertegnede organisasjonene i Mellom-Amerikaforum uttrykker sin sterke bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Honduras, spesielt sett i lys av den ekstreme voldsbruken mot de siste månedenes protester. Befolkningens grunnleggende rettigheter blir daglig krenket og det er nødvendig med et internasjonalt press for å stoppe den politiske volden mot demonstranter, sivilsamfunnsorganisasjoner og deres ledere i Honduras.

Den politiske krisen i Honduras har stadig eskalert siden statskuppet i 2009. Situasjonen ble tydelig forverret etter det ulovlige presidentvalget i 2017, da sittende president Juan Orlando Hernandez (JOH) ble gjenvalgt i strid med landets grunnlov.

Den 26.april startet mobiliseringer mot privatiseringen av helse- og utdanningssektoren, som nå har utviklet seg til et folkelig og landsdekkende opprør. I en kontekst preget av store korrupsjonsanklager, autoritære tiltak og narko-korrupsjon, har protestene tatt opp igjen kravet fra etter valget i 2017 om JOHs avgang. Det er daglig blokkeringer av flere hovedfartsårer og grenseoverganger, og det har vært forsøk på å blokkere flyplassen i hovedstaden. De økonomiske tapene er i millionklassen. Regjeringen har møtt protestene med politi og militære som bruker tåregass og kuler mot demonstrantene. Samtidig foregår det en omfattende svertekampanje mot protestene og organisasjonene på nasjonale tv- og radiokanaler og på sosiale medie.

Regjeringens voldelige svar mot protestene har foreløpig ført til flere hundretalls skadde. Komiteen for familiemedlemmer av forsvunnede og anholdte i Honduras (COFADEH) melder i sin rapport om 42 demonstrasjoner og 136 protestmarkeringer som ble voldelig undertrykket av væpnede sikkerhetsstyrker i perioden 6 mai til 9 juni. Videre melder de om 4 drap, 33 sårede avslag- eller skytevåpen, 36 har blitt banket opp, 3 tilfeller av tortur, 48 ulovlige anholdelser, 32 drapstrusler og ett tilfelle av politisk motivert straffeforfølgelse. COFADEH rapporterer også om bruk av paramilitære styrker til å infiltrere demonstrasjonene og om generelle trusler og trakassering av organisasjoner, menneskerettighetsforsvarere og journalister.

De voldelige reaksjonene fra regjeringen fortsetter. Landets sikkerhetsminister uttalte søndag 9. juni at protestenes formål er å destabilisere landet, og at det ikke vil tolereres. Han var tydelig på at regjeringen vil gi politiet fullmakt til å arrestere «alle de må» for å sette en stopper for demonstrasjonene. Dette foregår samtidig mens strafferetten i landet reformeres. Reformene, som trer i kraft i november, vil likestille demonstrasjoner av sivilsamfunnet med organisert kriminalitet (artikkel 540). Derfor kan befolkningen i Honduran ikke delta i marsjer, protester eller annen aktivitet som anses å forårsake offentlige forstyrrelser, fra og med november.

Som et tilsvar til regjeringens forsøk på å privatisere helse- og utdanningssektoren, ble det i slutten av april opprettet en sammenslutning av forbund og sivilsamfunnsorganisasjoner kalt Plattformen til forsvar for helse og utdanning i Honduras. Ettersom regjeringen ikke har imøtekommet deres krav, har denne nå kalt inn til en alternativ folkelig dialog. De siste rapportene sier at transportbransjen og deler av politiet har sluttet seg til streiken, hovedveiene som knytter landets største byer er blokkert og hovedstaden begynner å bli rammet av mangel på drivstoff og matvarer. I tillegg markeres 28. juni ti år siden statskuppet mot Manuel Zelaya, noe som sannsynligvis vil føre til større demonstrasjoner.

Under dagens politiske omstendigheter i Honduras advarer de undertegnede organisasjonene om den uakseptable situasjonen som Honduras´ befolkning befinner seg i.  De kommende ukene vil protestene kunne eskalere ytterligere og situasjonen kan bli stadig mer kompleks og voldelig. I tråd med Mld. St. 10 (2014-2015) og regjeringens erklærte mål om å fremme menneskerettigheter, demokratiprinsipper og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, oppfordrer vi regjeringen til å følge nøye med på situasjonen og den nye utviklingen i de kommende dagene. Vi og våre samarbeidspartnere i Honduras kan gjerne bistå med mer informasjon om landets situasjon.

De undertegnede organisasjonene ber den norske regjeringen:

  • Den norske regjeringen bør kreve at honduranske myndigheter respekterer menneskerettighetene, særlig retten til fredelige demonstrasjoner. Krisen må løses med demokratiske midler.
  • Å minne honduranske myndigheter om anbefalingene fra de universelle og regionale menneskerettighetsmekanismene, om at opprettholdelse av offentlig orden er de sivile sikkerhetsstyrkenes ansvar, og at de må overholde de grunnleggende prinsippene om bruk av makt og våpen.
  • Å kreve etterforskning og rettsforfølgelse av de ansvarlige for drap og menneskerettighetsbrudd i landet.
  • Å undersøke mulighetene for å samarbeide med, eller støtte aktuelle FN-organer og andre internasjonale instanser som kan beskytte demonstrantene i Honduras og bidra til dialog.

Vennlig hilsen,

Norsk Folkehjelp

Flyktninghjelpen

Caritas

Det norske menneskerettighetsfond

Fokus

Utviklingsfondet

Peace Brigades International, PBI-Norge

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)

Last ned brevet her.

About ivarjordre

painter, activist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Fagrørsle og kamp, Imperialisme, Latin-Amerika, Our global world, Politikk, samfunn og merkt , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.