Klaus Hagerup – Ein stor skrivar og sosialist – Til minne

Klaus Hagerup er død

Forfattaren Klaus Hagerup er død, 72 år gamal, etter lengre tids sjukdom. Det opplyser forlaget hans, Aschehoug.

Forfatter Klaus Hagerup
Forfattaren og skodespelaren Klaus gjekk bort torsdag ettermiddag etter lengre tids sjukdom. Han blei 72 år.

Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Espen Alnes Journalist

 

Klaus Hagerup var forfattar, dramatikar, regissør, omsetjar og utdanna skodespelar. Han var med å starte opp regionteateret for Troms og Finnmark, Hålogaland Teater, i 1971. Her skreiv han også teaterstykket «Det er her æ høre tel», som blei gjennombrotet for teateret.

Hagerup arbeidde også ved Den Nationale Scene og Nationaltheatret.

– Noreg har mista ein av sine aller mest folkekjære forfattarar. Bøkene for barn og ungdom er like mykje leste av vaksne menneske som av unge, som i stor grad skuldast Hagerups eigenarta blanding av sprudlande fabulering og djupt alvor, skriv Aschehoug i ei pressemelding.

Han debuterte som forfattar med diktsamlinga «Slik tenker jeg på dere» i 1969. Han har også skrive ei rekke skodespel, romanar og noveller. I 1988 kom biografien «Alt er så nær meg» om mora Inger Hagerup. Han skreiv også manus til NRK-julekalenderen «Snøfall» saman med døtrene Hanne og Hilde. Hagerup fekk heidersprisen under Brage-utdelinga i november i år.

– Ein gjennomført humorist

Litteraturkritikar i NRK, Anne Cathrine Straume, seier at Hagerups bortgang var ei trist melding å få. Ho meiner han var ein av våre aller mest verdsette barnebokforfattarar.

Portrett på bibliotek
NRKs litteraturkritikar Anne Cathrine Straume seier Klaus Hagerup vil bli hugsa som ein av stor barnebokforfattar og ein framifrå humorist.

Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

– Han hadde trua på språket og litteraturen, og har vore oppteken av magien i orda, av bøker, og av korleis litteratur faktisk er eit middel for å forstå andre. Kanskje også til å gjere verda til ein litt betre stad, seier Straume.

Ho skildrar Hagerup som ein mangslungen forfattar, og som ein sann gjennomført humorist.

– Bøkene han har skrive er så morosame, og spesielt å høyre han lese sjølv. Men det er ordentleg innhald, og ofte ein meir alvorleg undertone.

Stemma frå barndommen

I 2017 gav Klaus Hagerup ut barneboka «Jenta som ville redde bøkene» saman med illustratøren, forfattaren og biletkunstnaren Lisa Aisato. Ho seier ho har eit sterkt forhold til bøkene til Hagerup.

– Eg var veldig glad i bøkene hans då eg var yngre, og høyrde på stemma hans på lydbok. Det var alltid hyggeleg når Klaus ringde, for det var ei kjent stemme frå barndommen. No er det veldig trist at eg ikkje får høyre den stemma igjen.

Ho minnest Hagerup som ein varm, open og hjarteleg mann, som gav veldig entusiastiske tilbakemeldingar.

– Eg blei veldig inspirert av å jobbe med han. Det var alltid fint å sende teikningar og måleri til Klaus fordi han var så entusiastisk. Det var mange utropsteikn og godord, og det var veldig hyggeleg.

Klaus Hagerup og Lisa Aisato
Lisa Aisato (t.h.) seier det var inspirerande å jobbe med Klaus Hagerup. Dei samarbeidde om boka «Jenta som ville redde bøkene» som kom i 2017. Hagerup var i gang med å skrive ei ny bok Aisato skulle illustrere, men han rakk ikkje å fullføre manuset.

Foto: Privat

Dei hadde planar om å lage fleire bøker saman, og Hagerup var i gang å skrive eit manus. Men sjukdommen gjorde det vanskeleg for han å skrive, seier Aisato.

– Vi hadde veldig lyst til å lage ei bok til saman, og vi var i gang. Det er veldig trist at vi ikkje fekk fullført henne, for eg hadde veldig lyst til å jobbe meir med Klaus.

Minnest på nett

Fleire forfattarar har lagt ut minneord på sosiale medium. Tom Egeland skriv på Twitter at meldinga om bortgangen var ein trist inngang på jula.

Medan Vidar Kvalshaug heidrar Hagerup som den vennlege mannen og mange barndommars store historieforteljar.

Alf van der Hagen minnest den matglade Hagerup på Facebook. I 2009 gav Klaus Hagerup ut vinboka «Lykke i Piemonte» saman med kona Bibbi. Boka hadde teikningar av Fredrik Skavlan og fotografi av Tom Karlsen. NRK laga også eit program der dei følgde Hagerup i Italia.

Takterrassen til Litteraturhuset Fredrikstad er kalla opp etter Klaus Hagerup, Hagerups Hage. Litteraturhuset takkar Hagerup for det engasjementet han viste for etableringa av huset Fredrikstad.

Henta frå nrk.no

Klaus Hagerup om seg sjølv:

FORFATTERPORTRETTET: KLAUS HAGERUP

Klaus HagerupOM MEG SELV
Jeg er født i Oslo i 1946 og vokste opp på Haugerud, som den yngste av to brødre.
Min mor, Inger, var forfatter, min far, Anders skrev barnebøker og min bror Helge debuterte med en samling skisser da han var femten år gammel. Med mye skriving rundt meg, var jeg fast bestemt på at jeg i alle fall ikke skulle bli forfatter når jeg ble stor. Et treigere yrke kunne jeg vanskelig tenke meg, dessuten måtte det jo være millioner av folk som skrev bøker. Sannsynligvis over hundretusen bare i Norge. I min barndom drømte jeg om å bli Olympisk mester i tikamp og skuespiller. Etter et skuffende friidrettsstevne skjønte jeg at gullmedaljen aldri kom til å bli min. Men skuespiller ble jeg.
Etter å ha sluttet på skolen uten å ta artium, arbeidet jeg noen måneder på Julian og Birgit Strøms dukketeater, før jeg begynte på en ettårig skuespillerlinje på Dartington College of Arts i Devon. Deretter begynte jeg på Statens Teaterskole i Oslo, der jeg gikk fire år og fikk jobb på Nationalteatret i Oslo som skuespiller og dramatiker.

Selv om  jeg ikke hadde noe ønske om å bli forfatter, hadde jeg skrevet dikt siden jeg var fjorten år. To år seinere fikk jeg antatt et i Dagbladet. Da jeg fikk sjekken på kr. 150 som var mye penger den gangen, i hvert fall for meg, ble jeg meget forbauset. Jeg fortsatte å skrive dikt, og debuterte i 1969, mens jeg fremdeles gikk på teaterskolen, med en diktsamling: ”Slik tenker jeg på dere.” På denne tida skrev jeg etter en idé av Kirsten Sørli et stykke for fjernsynsteatret: Rivalen, og en teatermusikal: ”Alice i Underverdenen.”

I 1971 var jeg med å starte Hålogaland Teater i Tromsø og etter et par år, sluttet jeg nesten helt å spille og arbeidet på heltid som dramatiker og dramaturg på teatret. Min skuespillerkarriere ble aldri helt slik jeg hadde tenkt meg. Jeg hadde sett for meg i roller som Romeo, Hamlet og Peer Gynt. Det var det dessverre ingen andre som hadde, og rollene jeg spilte var ofte komiske og ikke plagsomt kloke småskurker.

I mange år skrev jeg dramatikk, men i 1988 skrev jeg en biografi om min mor. Den het ”Alt er så nær meg”, og brakte ikke bare min mor, men også min egen barndom tilbake til meg. Mens jeg arbeidet med biografien begynte jeg også på min første roman om barn. ”Landet der tiden var borte” kom ut i 1989, og siden har jeg skrevet en hel del bøker om barn og unge, og dessuten en trilogi, som slett ikke handler om unge mennesker, men om pensjonisten og seniorhumoristen Magnus Wormdal.

Til slutt har jeg lyst til å si at selv om mange av bøkene mine handler om tolv, trettenåringer, er de ikke skrevet med tanke på unge lesere. De er faktisk ikke skrevet med tanke på noen lesere i det hele tatt. De er skrevet med tanke på de personene jeg har skrevet om, og i gleden av å skrive om dem.

Klaus Hagerup (signatur)

 

Hagerups forfatterskap treffer så og si alle aldersgrupper, men i det følgende tar vi først for oss hans bøker for voksne, deretter bøker som når det kommer til stykket treffer lesere i alle aldre….[Les mer…]

 

Kjelde: http://www.of.fylkesbibl.no/litteratur/hagerup.html

Sjå også: https://snl.no/Klaus_Hagerup

Klaus Hagerup – kamerat og venn | steigan.no

Ellinors vise

Tekst: Klaus Hagerup
Mel: Sverre Kjelsberg

Ka e det som æ drømme om
at æ en dag ska våkne opp å vite,
at arbeidet æ leve med,
e mykje mykje meir enn det å slite.

Æ drømme om å være fri
i lag med alle folkan som æ like.
Æ drømme om ei anna tid
da ingen folk e fattige og rike.

Æ drømme om at alle dæm
som trekke garnan langt der utpå sjyen
skal få ei bedre tid i lag med dæm
som jobbe skift på en fabrikk i byen.

Og dæm som har en liten gård,
nån kyr og ei gjeld dem ikkje klare.
Æ drømme at dæm får en vår
dæm bruke te nå’ meir enn det å spare.

Æ drømme at vi får en vår
da undertrøkkinga på jorda stanse.
Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står,
og det bli like fint å jobbe som å danse.

About ivarjordre

painter, activist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Marxisme, Noreg - Norway, Politikk, samfunn og merkt , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.