1. Verdskrig – Eit helvete på jord – 100 år sidan slutten

11. november i år er det 100 år sidan våpna endeleg stilna i 1. Verdskrig – Eit sant helvete på jord vart han kalla. Omlag 18 millionar (men ingen veit sikkert) soldatar (mest unge) og sivile forsvann ut av historia, lemlesta og drept på slagmarka/skytargravene og drept i landsbyane sine i kule- og bomberegn. Store deler av generasjonen fødd 1892-95 vart radert ut. Pur unge soldatar fall i milliontal – Den tapte generasjon har forfattarar kalla denne katastrofen av tapte menneskeliv. Har verda lært noko som helst av dette 100 år seinare? Berre tenk på NATO, eller?

Først eit utdrag av hovudlinene om 1. verdskrig med vidare lesing, frå Store norske leksikon. Så ei lenke til programmet Ekko i NRK P2 sitt innslag «100 år siden 1. verdenskrigs slutt» om stormaktene og deira imperialistiske kamp for verdsoverdøme og koloniar. Frå bloggen min ein artikkel om mi bokmelding om Den russiske revolusjon i oktober/november 1917. Revolusjonen kan heilt faktamessigt sjåast som eit indirekte (heilt direkte vil nokon meine) resultat av Tsar-Russlands deltaking i 1. verdskrig. Difor denne lenka. Til slutt eit 26 min. radioprogram frå BBC World Service med tittelen «The Great Unravelling: War», der verdsordenen først og fremst skapt etter 2. verdskrig og dreve fram av mest av USA, vert teke opp. Men denne problematikken kan klart sporast minst attende til 1. verdskrig og «sigersmaktene» etterpå. Programmet tek som hovudtrekk føre seg stomaktene sin verdsordning, spesielt USA, og deira krigar og intervensjonar. Er denne «orden» i ferd med å rakne eller ikkje, spør programmet.

God lesing og lytting, Ivar Jørdre

 

Britiske ammunisjonsvogner passerer Delville-skogen i utkanten av Somme 17. desember 1916. Slaget ved Somme juni–november 1916 var et av de blodigste under krigen. Første verdenskrig er ansett som en av de dødeligste konflikter i nyere tid. Det totale antall drepte soldater og sivile er anslått til nærmere 18 millioner.

Delville av Ukjent/Topfoto, Scanpix. Gjengitt med tillatelse

 

Den første verdenskrig var en verdensomspennende storkrig med utgangspunkt i Europa som varte fra 1914 til 1918.

To allianser stod mot hverandre i krigen. På den ene siden var Frankrike, Russland, Storbritannia, og fra 1917 USA, de sentrale aktørene. På den andre siden var det Tyskland, Østerrike-Ungarn, og fra høsten 1914 Det osmanske riket.

Første verdenskrig er ansett som en av de dødeligste konflikter i nyere tid. Det totale antall drepte soldater og sivile er anslått til nærmere 18 millioner. Flere teknologiske nyvinninger som fly, ubåter, stridsvogner og giftgass ble tatt i bruk, og bidro til å gjøre den første globale og moderne industrielle krig så dødelig.

Første verdenskrig foregikk i all hovedsak på det europeiske kontinent, men krigen og dens konsekvenser spredte seg også til Midtøsten, Afrika, deler av Asia og verdenshavene. Mens kampene på den europeiske østfronten var preget av stor bevegelighet, utviklet krigen i vest seg raskt til en stillingskrig. Allerede i løpet av krigens første år ble provisoriske skyttergraver bygget langs fronten, og etter hvert strakk de seg fra Den engelske kanal til den sveitsiske grensen.

Det var først etter USAs inntreden i krigen at de allierte kunne gjennomføre en serie vellykkede offensiver sommeren og høsten 1918. Den allierte fremgangen på slagmarken sammenfalt med intern uro i Tyskland, og 11. november 1918 ble det undertegnet en våpenstillstandsavtale mellom de to alliansene.

I 1919 ble det inngått en fredsavtale mellom de allierte og det beseirede Tyskland. Avtalen er senere kjent som Versaillestraktaten. Den la ansvaret for utbruddet av krigen på Tyskland, i den såkalte krigsskyldsparagrafen, og landet ble tvunget til å utbetale store summer i krigsskadeerstatning til sine motstandere. I tillegg måtte landet tilbakeføre grenseområdene Alsace-Lorraine (tysk Elsass-Lothringen) til Frankrike samt oppgi flere av sine kolonier i Afrika og Asia.

Første verdenskrig førte med seg vidtrekkende politiske, økonomiske og kulturelle konsekvenser for både Europa og resten av verden. De fire keiserdømmene Russland, Tyskland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket kollapset til dels som en konsekvens av krigen. I kjølvannet av krigen ble et knippe nye stater etablert samtidig som nye nasjonale og etniske konflikter, revolusjoner og kriger oppstod i både Europa og rundt om i verden.

Krigen medvirket til at flere ekstreme politiske ideologier som fascisme, nazisme, kommunisme og militant islamisme fikk sitt gjennombrudd. Fremveksten av disse nye ideologiene kan til dels forklares i en søken etter svar på hvordan en ny storkrig kunne forhindres og hvordan en ny, og ofte utopisk, verden skulle bygges for å hindre en tilsvarende katastrofe.

Første verdenskrig markerte et veiskille i europeisk og vestlig historie, en urkatastrofe som fremdeles preger dagens samfunn. Generasjonen som vokste opp under krigen er i enkelte sammenhenger blitt kalt for «den tapte generasjon». For dem var krigen en hendelse som hadde fratatt dem en uskyld og en ungdomstid, en tapt verden. Begrepet er først og fremst gjort kjent innenfor skjønnlitteraturen av forfattere som Ernest Hemingway og Erich Maria Remarque samt diktere som Wilfred Owen og Rupert Brooke.

Utdrag frå: Brazier, Eirik & Kirkhusmo, Anders. (2018, 1. oktober). Første Verdenskrig. I Store norske leksikon. Hentet 9. november 2018 fra https://snl.no/f%C3%B8rste_verdenskrig.

LES VIDARE PÅ Store norske leksikon, Wikipedia, historienet.no (populervitskapleg) og/eller t.d. art. Første verdenskrig som bruddpunkt i norsk historie, av Einar Lie, UiO.

About ivarjordre

painter, activist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Europa, Politikk, samfunn, Vår globale verd og merkt , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.