Krigsflykavalkaden – ei steindyr affære og ein fare for «verdsfreden»!

SÅRBARE: To F-35 lander på krigsskipet USS Wasp 20. mai i fjor. Nå viser en rapport fra den amerikanske riksrevisjonen at flyet er bygd med en systematisk og kanskje fatal svakhet. Foto: REMINGTON HALL, 8US NAVY/AFP/NTB Scanpix

AVGJORT: Det danske forsvarsdepartementet har bestemt seg for F-35, melder dansk radiokanal. Samtidig hagler kritikken mot jagerflyet.

En ni år lang anbudsrunde er på vei mot mål. Den danske radiokanalen Radio24syv meldte i går formiddag at det danske forsvarsdepartementet har konkludert i spørsmålet om nye kampfly:

Lockheed Martins F-35 er bedre på alle måter, melder radiokanalen, som har fått innsyn i rapportene.

Dermed må Boeings F-18 Super Hornet og Airbus’ Eurofighter trolig se seg slått i kappløpet om å bli danskenes nye kampfly.

Best på alle måter

Radiokanalen, som er offentlig finansiert og privat drevet, refererer fra det danske forsvarsdepartementets kampflygruppe i detalj. Departementet har jobbet med å bedømme flyene siden 2007.

F-35 er best i kamp, og det er billigst målt over levealderen på 30 år. I tillegg opererer det best sammen med nære allierte, som Norge, Nederland og Storbritannia – og det vil gi flest arbeidsplasser i dansk forsvarsindustri.

Rapporten er nå overlevert den danske forsvarsministeren Peter Chri­sten­sen. Departementets ekspertgruppe anbefaler å kjøpe minst 28 fly.

Dersom Radio24syv har rett, må Boeing og Airbus etter alt å dømme se seg slått av Lockheed Martin. Det på tross av at flyprodusenten blir møtt med stadig sterkere kritikk for dårlig kostnadskontroll og forsinkelser.

I en høring i det amerikanske senatet tirsdag denne uka sa senator John McCain at flyet er «både en skandale og en tragedie med tanke på kostnader, framdriftsplaner og ytelse». Prislappen har doblet seg siden 2001, og flyene er kraftig forsinket. Samtidig har flere av landene som var med på prosjektet fra starten, begynt å se seg om etter alternativer (se undersak).

En fatal svakhet

For to uker siden offentliggjorde Government Accountability Office (GAO) en rapport som gikk hardt ut mot måten hele F-35 er designet på. GAO er en etat underlagt den amerikanske kongressen og utgjør en slags amerikansk riksrevisjon. Rapporten er basert på anonyme intervjuer med en rekke teknikere og byråkrater i luftforsvaret og det amerikanske forsvarsdepartementet og konkluderer med at flyets avanserte datasystemer kommer med det som kan være en fatal svakhet.

F-35 er planlagt bygd med et svært avansert operativsystem, som behøver mye vedlikehold. Det skal skje gjennom et lukket, gradert nettverk, som flyet kobles opp til. GAO varsler at dette nettverket – som går under navnet ALIS – har store, innebygde problemer. Hele datatrafikken skal gå fra flyene og gjennom ett enkelt kommunikasjonspunkt, en såkalt CPE, til den sentrale serveren.

Hvert enkelt land skal ha én server og ett kommunikasjonspunkt, og den amerikanske riksrevisjonen påpeker at dersom serveren eller kommunikasjonspunktet slås ut, vil hele flyflåten «gå offline».

Videre skriver de amerikanske revisorene at Pentagon «mangler en helhetlig plan for å løse dette problemet». Det amerikanske forsvarsdepartementet har på sin side anerkjent problemet, men svarer at flyene kan fungere i anslagsvis 30 dager uten å være koblet opp på nett.

Reklame trolig nytteløs

Flyprodusenten Boeing var i utgangspunktet med i konkurransen om å lage Joint Strike Fighter, det amerikanske forsvarets nye fly, men tapte mot Lockheed Martin i 2001.

De siste årene har Boeing likevel øynet sjansen til å snappe kunder fra konkurrenten på grunn av de mange problemene som har oppstått i utviklingen av F-35.

Boeing har kjørt fram sitt F-18 Super Hornet som et billigere og tryggere alternativ til det dyre F-35, på tross av at Hornet går ut av produksjon i 2016.

Flyprodusenten har blant annet reklamert tungt i danske aviser med argumenter om at hovedkonkurrenten Lockheed Martin er dyrt og ikke til å stole på.

Boeing har blant annet minnet danskene på IC4-togene, italienske tog som Danske statsbaner kjøpte på slutten av 1990-tallet. De ble kraftig forsinket, mye dyrere og mye dårligere enn planlagt.

Togene ble laget av et datterselskap av italienske Finmeccanica, det samme selskapet som skal sette sammen de italienske, nederlandske og trolig også de danske F-35-flyene, på kontrakt fra Lockheed Martin.


SMELL: Forsvarsdepartementets reelle prisanslag er i ferd med å gå over Stortingets smertegrense. Anslagene er ført på budsjettår, det vil eksempelvis si at anslagene for 2016 kommer fra usikkerhetsanalysen som ble lagd i 2015. De nøyaktige tallene fra årets usikkerhetsanalyse er ikke kjent. Foto: Laura Buckman, NTB scanpix
• Forsvarsdepartementet beregner smell på 10 milliarder • Ny pris like under Stortingets smertegrense

Truffet av dollarbombe

PENGESMELL: Den høye dollarkursen gjør F-35 mye dyrere enn planlagt. Nå kan milliardsmellen gjøre at Stortinget må behandle kjøpet av F-35 på nytt.

Norgeshistoriens største offentlige anskaffelse er i ferd med å bryte prismuren. I departementets siste beregninger gjør høy dollarkurs og svak krone at de amerikanske kampflyene F-35 blir nesten 10 milliarder dyrere enn planlagt.

Kostnadssmellen er så stor at den er like ved å krysse smertegrensa som Stortinget satte i 2012 da kampflykjøpet ble vedtatt.

Dermed kan forsvarsministeren bli tvunget til å be Stortinget behandle kamp­flykjøpet på nytt. Da blir i så fall de folkevalgte nødt til å lage budsjett med en langt høyere dollarkurs og dermed mye dyrere fly.

Det skjer samtidig som flere partier vurderer kutt i antallet fly, slik Klassekampen tidligere har omtalt.

Svært nær smertegrense

Da Stortinget vedtok å kjøpe 52 kampfly av typen F-35 i juni 2012, var dollarkursen på like under seks kroner. Nå, samtidig som kostnadene etter innkjøpsplanen skal skyte i været, har den norske krona falt, og dollaren er blitt mye dyrere.

Når den norske staten nå skal begynne å betale størstedelen av regningen for flyene, er kursen oppe i godt over åtte kroner. Det har store konsekvenser. Stortinget vedtok å kjøpe jagerflyene med en forventet kostnad på 69,7 milliarder i dagens kroner. Som en sikkerhet mot store kostnadssmeller vedtok også de folkevalgte en smertegrense.

Denne smertegrensa justeres hvert år for prisvekst på militært materiell etter en faktor bestemt av Finansdepartementet. Justert for denne kostnadsveksten er grensa på 79,5 milliarder kroner for budsjettåret 2016.

Dersom de forventede kostnadene overstiger denne grensa, vil Stortinget måtte behandle kjøpet på nytt.

Hemmeligholder rapport

Det er i den såkalte usikkerhetsanalysen at tallene kommer fram. Forsvarsdepartementet lager denne rapporten hvert år, men hemmeligstempler innholdet.

I 2015, etter at dollarkursen hadde skutt i været, ble tallene dramatisk forverret. I usikkerhetsanalysen som ble lagd i fjor vår, ble dollarestimatet satt til 7,87 kroner, opp fra 6,47 i det opprinnelige anslaget.

Den sterke dollaren gjorde flyene 12,7 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Forsvarsdepartementet hevder imidlertid å ha lyktes i å kutte kostnadsestimatet med 4,2 milliarder kroner, noe som gjorde det mulig for departementet å sette et nytt kostnadsestimat på 78,3 kroner, litt mer enn en milliard under smertegrensa på 79,6.

Tallene ble brukt som underlag i behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst, men utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget valgte likevel å holde på det opprinnelige kostnadsestimatet fra 2012 på 69,7 milliarder kroner.

Trøbbel også neste år

I 2016 har dollaren vært enda dyrere enn i fjor. Etter det Klassekampen forstår tar årets usikkerhetsanalyse utgangspunkt i kursen de tre første ukene i mars. Dollaren lå da på mellom 8,3 til 8,6, noe som tvang kostnadsestimatet ytterligere opp.

Departementet skal likevel ha klart å kompensere for de økte valutakostnadene ved nok en gang å knipe inn på kostnadsestimatene.

Nå erfarer Klassekampen at Forsvarsdepartementets eget estimat for budsjettåret 2017 ligger svært nær den øvre kostnadsrammen som Stortinget har satt.

Dersom flykjøpet skal legges inn i budsjettet med ny dollarkurs, vil det få store konsekvenser for Stortingets behandling av Langtidsplanen for Forsvaret til høsten, der det allerede er knapphet på penger.

En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt om valutarisiko for F-35-anskaffelsen fra februar i år, beskriver konsekvensene som «store»:

«Dersom man ikke får tilleggsbevilgninger for å dekke inn valutaendringene vil det kunne få store konsekvenser for Forsvaret, og gå utover både Kampflyprogrammet og andre investeringer i Forsvaret», heter det i rapporten.

Fakta

Omstridt kampflykjøp:

• Norge besluttet i 2008 at F-35 fra amerikanske Lockheed Martin skal erstatte dagens F-16-kampfly.

• Fram til 2025 skal Norge anskaffe inntil 52 kampfly med våpen og utstyr til en verdi av 69,7 milliarder kroner i 2016-verdi.

• Australia, Canada, Danmark, Nederland, Italia, Storbritannia og Tyrkia deltar også i programmet, som ledes av USA.

• I USA og flere av partnerlandene har programmet skapt kontroverser blant annet på grunn av kostnadene og teknisk usikkerheter.

• Den amerikanske senatoren John McCain sa at F-35 er en «skandale og en tragedie».

• Da kjøpet ble vedtatt, ble det gjort med en beregnet kostnad som tilsvarer 69,7 milliarder 2016-kroner. Kjøpet fikk også en kostnadsramme som i dag tilsvarer 79,5 milliarder 2016-kroner.

• Hvert år gjennomfører Forsvarsdepartementet en ny beregning av kostnadene. Dersom denne beregningen overstiger kostnadsrammen, må forsvarsministeren gå til Stortinget for å få godkjent en ny kostnadsramme.

Undersak I

Japan og Tyrkia planlegger egne fly

En rekke av de opprinnelige samarbeidspartnerne i Joint Strike Fighter-prosjektet har fått kalde føtter de siste årene.

I fjor gikk det liberale partiet i Canada til valg på å skrinlegge hele kjøpet av F-35, noe statsminister Justin Trudeaus regjering riktignok ikke har gjennomført. Nederlenderne gikk fra 85 til 37 fly i 2013, mens Italia reduserte fra 131 til 90 samme år. Israel planla i 2006 å kjøpe hundre fly, men planlegger nå 33. I 2014 gikk Sør-Korea ned, fra 60 til 40 fly.

For Lockheed Martin er det likevel mest dramatisk at både Tyrkia og Japan vurderer å lage sine egne stealth-jagerfly.

Myndighetene i Japan planla opprinnelig å kjøpe 142 F-35, men det ser ut til at ordren blir redusert. Japanerne deltar nå i et begynnende rustningskappløp med Kina og vil i stedet bygge sitt eget fly. Fredag i forrige uke tok prototypen X-2 av fra rullebanen på flyplassen i Nagoya. Flyet er konstruert i et samarbeid mellom noen av de største japanske industriselskapene, deriblant Mitsubishi. Regjeringen har besluttet å teste prototypen i to år før den skal avgjøre om de nye jagerflyene blir hjemmelagde eller amerikanske.

Tyrkiske myndigheter begynner på sin side å bli svært utålmodige, melder den tyrkiske avisa Hurriyet.

Tyrkerne har en brutal borgerkrig rett på andre sida av sørgrensa mot Syria og en gammel og sliten flyflåte bestående av F-16-fly.

Den tyrkiske regjeringen planlegger å kjøpe 100 fly og la i mars inn bestilling på åtte.

Samtidig har myndighetene brukt store ressurser på å utvikle planer for et eget, tyrkisk jagerfly med navnet TFX.

Tyrkiske myndigheter er i forhandlinger med den britiske våpenprodusenten BAE Systems om å produsere flyene, melder Hurriyet.

Prototypen skal være klar i 2023.

Undersak II

Professor vil ha ny vurdering

Professor i finans og valutaekspert Dagfinn Rime mener det er på tide å oppdatere anslaget for hvor mye kampflykjøpet kommer til å koste. BI-professoren mener Forsvarsdepartementet ikke lenger kan vise til anslaget fra 2012 som tilsier at kjøpet av 52 kampfly skal koste 69,7 milliarder.

– Det kan ha vært et bra anslag i 2012, men det er ikke et bra anslag i dag. De kan ikke oppdatere dette kontinuerlig, men nå er dollarkursen så langt unna det forventede nivået at det kan være greit å oppdatere anslaget, sier han.

Rime slår fast at det er svært vanskelig å beregne framtidige valutakurser og sier at dette nesten er umulig for en så lang periode som kampflyanskaffelsen.

– Det gjelder enhver prognose for en variabel som valuta. Og når man skal lage prognoser som går så langt fram i tid som flykjøpet, så er det litt sånn «any number goes».

– Forsvarsdepartementet har lagt til grunn en gjennomsnittlig dollarkurs på 6,47 i sitt regnestykke for flykjøpet. Tror du dette vil holde?

– Jeg finner ingen støtte i empirien til at dollaren skal ned på et sånt nivå. Det er selvsagt stor usikkerhet for slike vurderinger, men med dagens dollarkurs er det i stor grad ønsketenkning at dette skal holde.

—————————————————————-

To redigerte artiklar frå Klassekampen redigert saman til ein, «Lockheed vinner i Danmark» og «Truffet av dollarbombe«. Takk til Klassekampen. Desse viser kor vanvittigt våpenkjøp og opprustning har som auka potensiale i nær framtid. Det oppjusterte globale konfliktnivå kan få kraft i seg til ein storkrig. Lat oss sjølvsagt ikkje håpe det, men med auka «rasling med sablane» av spesielt USA og NATO, lovar det ikkje godt. Stadig «inngjering» av Russland og Kina med USA-basar og NATO-aktivitet, både i Europa og Asia, er ikkje gode teikn. Kaitalismen globalt sett er i vedvarande krise, så er også «verdsfreden.» Tida ser med mange auge, heiter det i eit gamalt ordtak frå antikken.

Ivar Jørdre

Advertisements

About ivarjordre

painter, aktivist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Capitalism, Politikk, samfunn, Vår globale verd og merkt , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

One Response to Krigsflykavalkaden – ei steindyr affære og ein fare for «verdsfreden»!

  1. thorleifb seier:

    Russland kutter forsvarbudsjettet med 30%! Hvem er krigshisseren nå?
    https://www.rt.com/op-edge/365084-russias-invade-defense-spending/

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s