Aldri meir 22. juli – Never again 22nd of July

 

Sorga sin bauta/Pillar of sorrow, olje/oil, 2008, Ivar Jørdre

Eg skreiv eit par dikt til dei som vart drept på Utøya 22. juli 2011.
I høve alle dei triste gravferdene som fann stad i vekene og månadane etter det forferdelege, laga eg det øverste diktet i solidaritet med deira minne og håpet for framtida i deira ånd. Dette vart presantert i Bergens Tidende.
Til alle som vart meiningslaust drept den dagen – me gløymer dei aldri!

Dei unge døde

Dei unge døde er i sorgen
Dei unge døde er oss nær
Dei unge døde er våre
søstre, våre brødre, våre vener,
vårt tårevåte tomrom i universet

Framtida vart teke frå dei
Framtida vart frårøva dei
Framtida vart deira ukjende stad,
der mange, mange vil sakne dei,
men deira idear vil leve vidare

Våre unge døde lever i oss
Våre unge døde er i orda
Våre unge døde er det store tapet,
men og håpet frå dei om endring,
til ei anna og betre verd

Dette er vår plikt til kvar ei søster,
kvar ein bror me no saknar:
Gjer det du kan for endring,
det skuldar me dei,
det skuldar me framtida!

Hevna sin brodd

Nokon såg seg blind på “ugras”
kven og kvar ei plante skulle stå
No lyt ein setje seg ned i graset
sjå dei mange fargar, sanse lydar

Nokon såg på middel til å bruke
rydde vekk det som tykkjest “rart”
Kvar og ein må så i jorda
mange spirer vil då vekse

Nokon tykkjer mange blomar
vert for mykje for sitt hovud
Me svarar dei med dette løftet:
Aldri meir hevna sin brodd,
aldri meir 22. juli!

————————————————————

I wrote a couple of poems to those who was murdered at Utøya 22nd of July 2011. To all the very sad funerals which took place in weeks and months after the terrible, I made the first of these poems in solidarity with their memory and the hope for the future in their spirit. This poem came in the local newspaper Bergens Tidende.
To all who where meaningless killed that day – We will never forget them!

The young dead

The young dead are in our sorrow
The young dead are us near
The young dead are our
sisters, our brothers, our friends.
our tears in empty space in universe

Future was taken away from them
Future was stolen from them
Future became their unknowned place,
where many, many will miss them,
but their ideas will keep on living

Our young dead lives inside us
Our young dead are in the words
Our young dead are in the great loss,
but also the hope from them for change,
to another and better world

This is our duty to every sister,
every brother we now miss:
Do what you can for change,
this we do owe them,
this we do owe the future!

The sting of revenge

Someone saw with blindness on “weed”
who and where a plant should stand
Now each have to sit down on grass
see the many colors, catch sounds

Someone saw on means to use
to clean away what seams “strange”
Each and everyone have to sow the earth
lots of seeds will then grow

Someone thinks many flowers
are to much for their head
We‘ll answer them with this promise:
Never again the sting of revenge,
never again the 22nd of July!