JEG ER IKKE CHARLIE

 

Artikkelen under er skreve av Daniel Ducrocq og var på trykk i Bergensavisen 13. januar 2015. Med tillating frå skrivaren publiserar eg han her:

 

Jeg er ikke Charlie. Charlie Hebdo er et blad jeg har skumlest noen ganger i aviskiosker. Men jeg har aldri blitt fristet til å kjøpe det, fordi bladets redaksjonelle linje består mye av latterliggjøring av andre på en trakasserende måte. Karikaturer av muslimer i Charlie Hebdo fremstiller disse som mørke, skumle skikkelser med krumme neser. Dette gir assosiasjoner til karikaturer av jøder i Europa på trettitallet. Vi vet hva det førte til.
Noen grupper har hatt god grunn til å føle seg direkte mobbet av bladet. Når folk blir mobbet over lang tid, må det komme en reaksjon. Reaksjonen som kom er avskyelig og jeg fordømmer den på det sterkeste. Det er viktig å understreke at den ble utført av en gruppe som representerer en mikroskopisk minoritet av muslimer. Men i dagens Europa, mangler det ikke krefter som vil bruke anledningen til å sverte alle muslimer.

Mads Gilbert holdt nylig et innlegg om Gaza på Litteraturhuset i Bergen. Han opplyste at palestinerne er veldig troende, og at troen er nesten en nødvendighet for å kunne tåle en umenneskelig situasjon. Hvilket valg har menneskene som opplever helvete på jorden, enn å tro på himmelen? Dette forteller oss at troen kan være godt begrunnet og at religiøse følelser betyr så mye for noen mennesker, at det er uklokt å gjøre narr av det. Noe så enkelt har redaktøren av tidsskriftet Dagen, Vebjørn Selbekk, ikke forstått.
Religioner må gjerne utfordres på det de står for, for eksempel og ikke minst, deres syn på kvinner. Religiøse forestillinger må gjerne være gjenstand for en saklig kritikk. En saklig kritikk av det religiøse har ingenting til felles med mobbing av troende, slik vi har sett blant annet i Charlie Hebdo.

Noen kobler trykkingen av karikaturer med ytringsfrihet. Kan mobbing rettferdiggjøres i ytringsfrihetens navn? Hvordan skal vi bekjempe mobbing på skolen og ellers i samfunnet, hvis det er greit å trakassere i media?
Alle som i dag roper varsko om ytringsfrihet burde heller være opptatt av momenter som er langt viktigere for ytringsfrihet, enn trykkingen av noen karikaturer. For å nevne noen: hvordan virker kapitalmakt og eierkonsentrasjon i mediebransjen? Hvordan bevare avis- og meningsmangfold? Hvordan sikre muligheter for alminnelige borgere til å uttrykke sine meninger i media?

Charlie Hebdo og alle som pisker opp under religiøse motsetninger i Europa bidrar til fremvekst av ytterliggående høyre krefter. Ved å hive bensin på religionens bål, bidrar de også til å ta oppmerksomhet fra klassemotsetninger, i en tid hvor arbeidsledighet og sosial elendighet vokser mens finanskapital skufler inn penger..
Derfor er jeg ikke Charlie.

Daniel Ducrocq, Bergen.

Advertisements

About ivarjordre

painter, aktivist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Politikk, samfunn, Vår globale verd og merkt , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s