Kinas uferdige opprør

Ulmer: – Fattige arbeidere og bønder i Kina kjemper i dag for rettferdig fordeling, akkurat som demonstrantene på Tiananmen gjorde, sier Kina-forsker Johan Lagerkvist.
Kina
– Tiananmen-protestene var et bredt folkelig opprør, der ikke bare studenter deltok. Bønder, intellektuelle og til og med politimenn deltok, sier Johan Lagerkvist, seniorforsker og Kina-ekspert ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm.
I går lanserte han boka «Tiananmen Redux–Den bortglömde massakren som förändrade världen», 25 år etter at hundretusenvis av demonstranter var samlet på Tiananmen-plassen i Beijing.
Natt til 4. juni 1989 rullet militære kjøretøy, soldater og politimenn inn i folkemassen. Det er fortsatt uvisst hvor mange som ble drept. Kinesiske myndigheter hevdet at 241 døde, mens uoffisielle anslag ligger langt høyere.

Krevde dialog
– Demonstrantene den gang krevde først og fremst dialog med kommunistpartiet. De var lei av all korrupsjon de var vitne til, og de markedsliberale reformene som var blitt innført på slutten av 1970-tallet hadde ført til prisøkning og en urettferdig fordeling av godene. Demonstrantene ønsket en bedre fordeling av godene, og en høyere grad av frihet. Mange ønsket demokrati, sier Lagerkvist til Klassekampen over telefon fra Stockholm.
Studentene følte ifølge forskeren manglende sosial og individuell frihet, som blant annet når de fikk tildelt arbeidsplasser etter endt utdannelse, uten noen mulighet til å velge. Slikt bidro til et sterkt krav blant mange om større frihet.
– Hvilke konsekvenser fikk Tiananmen-massakren?
– Massakren var et klart budskap til folket: Ikke utfordre partiets makt. Uten partiet faller Kina inn i kaos og en økonomisk nedgangstid. Det virket overbevisende for majoriteten av folket. 90 prosent er hankinesere og de fleste av dem er overbevist om dette, sier Lagerkvist. Blant minoriteter som i Xinjiang og Tibet, samt deler av landets intellektuelle elite, er det færre som godtar budskapet.

Liknende krav
Kommunistpartiets ubestridte makt innebærer imidlertid ikke at det ikke forekommer protester i Kina i dag, understreker Lagerkvist:
– Vi har sett mange demonstrasjoner på landsbygda i Kina. Det har vært svært mange protester, overalt i Kina. Demonstrasjonene er knyttet til de samme økonomiske kravene som Tiananmen-demonstrantene hadde for 25 år siden. Og myndighetene tillater slike protester. Derimot runger advarselen fra Tiananmen høyt og klart ennå, overalt i Kina. Politiske demonstrasjoner er forbudt, sier Lagerkvist.
Han hevder at massakren har hatt store konsekvenser internasjonalt.
– Massakrene gjorde det mulig for partiet å tvinge gjennom sin markedsøkonomiske politikk, uten frihet eller demokrati. Det har ført til at Kina i dag er verdens nest største økonomi, og har aldri hatt større internasjonal makt. Ingen venner tør lenger kritisere landet, sier han.

Frislipp og sentralisering
Forskeren minner om at Kina ikke lenger er et sosialistisk, men et kapitalistisk land:
– Gapet mellom fattig og rik er større her enn de fleste andre steder, og det fortsetter å øke. Spesielt etter massakren i 1989 har Kina blitt en hybrid av kapitalistisk markedsliberalisme og leninistisk politisk diktatur.
Lagerkvist forklarer hvordan Kina går mot mer økonomisk liberalisering, samtidig som den politiske styringen sentraliseres. Han tror Kina vil styres med en enda tøffere jernhånd i tida som kommer.
I fjor ble Verdensbanken og Kina enige om at ytterligere liberalisering må til for å sikre fortsatt økonomisk vekst. De ble enige om å avregulere valuta og renter.
– Med slike avreguleringer mister også partiet en del av sin kontroll over økonomien, og blir mer sårbar for globale konjunkturer. Det som nå skjer er at partistaten øker sitt jerngrep over individuell friheter og ytringsfrihet. Men det ulmer under overflaten. Kinas budsjett for sine sikkerhetsstyrker er større enn Kinas budsjett for hæren. Det sier mye om hva partiet i Kina frykter mest, sier Lagerkvist.
amal.wahab@klassekampen.no – 4. juni 2014

 

Tiananmen-opprøret:
• Demokratibevegelsen oppsto i Kinas hovedstad Beijing i april 1989. Antallet demonstranter vokste raskt til hundretusener.
• Blant hovedkravene var slutt på korrupsjonen, kontroll med prisstigningen og demokratiske valg. Protestene spredde seg til 180 byer.
• Protestene ble knust natt til 4. juni da store militære styrker ble satt inn for å rydde Beijing og Tiananmen-plassen i sentrum av byen.
• Ifølge offisielle tall døde 241. Andre anslag ligger på opp mot 1000. Kilde: NTB
Spår en ny protestbølge i Kina
– Før eller siden vil den unge generasjonen reise seg og kjempe for sin egen frihet, sier Wang Dan, studentlederen som toppet Beijings liste over ettersøkte personer fra Tiananmen-protestene, til Financial Times.
Seniorforsker Johan Lagerkvist ved Utrikespolitiska institutet sier til Klassekampen at sosiale protestbevegelser ikke nødvendigvis må være synlige hele tida. Ofte ligger de latent.
– Tiananmen-massakren er tabu i Kina. Det er likevel umulig å fjerne det nasjonale minnet. Det minnet vil seire til slutt, sier han.
– Kina er verdens nest største økonomi og er i ferd med å overta USAs førsteplass. Med denne veksten forventes stadig mer vekst. Veksten kan ikke fortsette i evigheten heller, sier Lagerkvist.
– Dessuten vil de pågående protestene med krav om bedre sosial fordeling av godene øke i tida som kommer. Det er nemlig ingenting som tyder på at det blir en mer rettferdig fordeling av goder i Kina med det første, eller at den markedsliberale økonomiske kursen vil endres, sier forskeren.
Alt som skal til er «en liten gnist», mener han.
– Sosiale protestbevegelser kan undertrykkes, men de er seiglivet. Alt som trengs er en gnist. En økonomisk stagnasjon eller en krise av ett eller annet slag som setter folks bevissthet i sving. Da kommer disse bevegelsene med fornyet styrke til overflaten. Jeg er overbevist om at det vil skje i Kina.

reblogga frå Klassekampen
– See more at: http://www.klassekampen.no/article/20140604/ARTICLE/140609988/1006#sthash.Hg2Rufcd.dpuf

Advertisements

About ivarjordre

painter, aktivist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Asia, Politikk, samfunn, Vår globale verd og merkt , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s