James Hansens ‘Karbonavgift til fordeling’: en exit-strategi fra fossil-økonomien

Illustrasjon: http://www.casavaria.com/geoversiv/carbon-fee-dividend/

Verdens mest kjente klimaforsker, amerikaneren James Hansen, har skapt begrepet “exit-strategi” , dvs. en politikk for å bryte ut av fossiløkonomien. I en kongresshøring februar 2009 lanserte han et forslag om en planmessig stigende CO2 avgift på fossilt brensel der alle inntektene hver måned blir fullt utbetalt med et likt beløp rett inn på innbyggernes bankkonti. Avgiften skal kreves inn fra produsenter og importører av fossilt brensel. Det har vært overraskende lite debatt om forslaget i Norge, gitt den prestisje Hansen har som vitenskapsmann og klimaaktivist.

Det er klart at et land som innfører Hansen avgift vil svekke sin konkurransevne. Men internasjonale handelsregler tillater såkalt “border tax adjustment”-dvs. en toll som tilsvarer nasjonale avgifter, inkl. en CO2-avgift. På den måten kan land som innfører CO2-avgift presse andre land til også å innføre en CO2-avgift. En trenger ikke en altomfattende internasjonal avtale fra dag én.

Ideen med at avgiftsmidlene skal utbetales direkte befolkningen med et likt beløp, er utprøvd med oljeinntektene i Alaska, der ordningen er populær. I motsetning til et kvotesystem, som er komplisert, ikke dekker alle næringer, hvor næringslivet får penger i form av gratis utslippskvoter som de kan selge, som preges av veldig svingende priser og følgelig egner seg for spekulanter så er et karbonavgiftsystem lett å forstå. Avgiften stiger forutsigbart og prisen på for eksempel bensin stiger jamt og forutsigbart samtidig som man hver måned får sin del av avgiftsinntektene på kontoen. En refundert karbonavgift er det god fordelingspolitikk. Det er beregnet at 2/3 av befolkningen i USA vil få mer penger inn på konto enn de vil betaler i avgift fordi alt som krever fossilt brensel blir dyrere. Den rikeste femtedelen bruker i USA tre ganger så mye bensin som den fattigste, de flyr mer enn de fattigste, og har generelt et mer CO2 intensivt forbruk og vil følgelig betale mer i karbonavgift enn de får igjen.

Med Hansens forslag vil “folk flest” få materiell interesse av å skattlegge fossil energi. Hansen foreslår å starte på en dollar per gallon, noe som tilsvarer om lag 1,5 krone per liter (1 USD = 6 NOK). Det ville gi ca. 18.000 kroner utbetalt per person i året i 2020, altså 1.500 kroner i måneden. Familier med barn vil få samme beløp utbetalt også til barna. Det vil oppstå diskusjon rundt middagsbordet i de tusen hjem om hvordan familien kan gå i pluss – altså få mer utbetalt enn de betaler i økte varepriser og det blir da synlig at måten å bli lønnsom på, vil være å velge bort varer som er produsert med fossile drivstoff, bensinslukende biler, oljefyring og så videre. “Karbonavgift til fordeling” er skreddersydd for å få folkelig støtte, og for å øke klimabevissheten i folket.

Med en stadig økende avgift, vil fornybar energi bli konkurransedyktig i forhold til fosssile brensler, og ikke et subsidiesluk. Det er få ting som setter slik fart i teknologisk utvikling som kraftige prisendringer. Verken heftet ”100.000 klimajobber…” eller Rødts hefte ”Plan for ei fornybar framtid” eller SVs arbeidsprogram drøfter hvordan de nødvendig sosio-teknologiske endringene skal skje. Man verken tør eller vil bruke prisen på fossilt brensel som virkemiddel og dermed blir det bare subsidier til grønn teknologi igjen, til naturødeleggende vindmøller som produserer energi som bare kommer i tillegg til den fossile – som fortsatt er billigst. Det er bare Miljøpartiet De Grønne som går inn for Hansens forslag om “avgift til fordeling”, men det er bare nevnt som ett av mange punkter i programmet, og var ikke noe tema i partiets valgkamp.

Sosialister har sunne ryggmargsreflekser mot å støtte tiltak som gjør alt dyrere fordi det vil ramme vanlige folk. Samtidig er man på venstresida sterke tilhengere av å redusere bruken av fossile brensler. Men dersom en lykkes med å redusere bruken av fossilt brensel, vil det meste bli dyrere, siden knapphet på energi vil føre til økende priser. Fossil energi må bli mye dyrere enn fornybar energi for å få vesentlige utslippsreduksjoner.

SV har til nå vært en temmelig ukritisk tilhenger av kvotehandel, spesielt EUs kvotehandelssystem. Rødt har hele tida vært kritisk til kvotehandel, men er imot CO2-avgift fordi ”de fleste avgifter er regressive, og bidrar dermed til å øke forskjellene i samfunnet”. Det er ikke riktig når avgiftspengene blir fordelt likt, og det er ingenting i veien for å kreve at lavinntektsgrupper skulle få en større andel av avgiftsinntektene.

Kapitalismen er i dag det fullstendig dominerende systemet i hele verden. Den grunnleggende veksttvangen i kapitalismen er i ferd med å bli en eksistensiell trussel mot både sivilisasjon og livet på planeten, ikke bare gjennom drivhuseffekten, men gjennom det totale trykket på miljøet og næringskjedene. Det er nødvendig at alle, også venstresida, tenker nytt, om vi skal få økonomien over i et fornybart spor. Nettstedet okososialisme.no handler om dette. Vi mener at karbonavgift til fordeling er det sentrale, men sjølsagt ikke det eneste virkemidlet for å redde klimaet.

Anders Ekeland, Hallvard Birkeland
, Einar Braathen, Karsten Johansen
, Ivar Jørdre (Økososialistisk nettverk) Debattsidekronikk trykt i Klassekampen 23.1.2014 – Last ned pdf-fil her

Advertisements

About ivarjordre

painter, aktivist, writer, revolutionary, human
Dette innlegget vart posta under Klima, Politikk, samfunn, Vår globale verd og merkt , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s